Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel |
SJETTE SAMLING (31,1–9) Den gode kongen 31 Ord fra kong Lemuel, lærdom hans mor ga ham. 2 Min sønn, du min sønn som jeg bar, mine løfters sønn: 3 Gi ikke din kraft til kvinner, ditt liv til det som ødelegger konger. 4 Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel, det sømmer seg ikke for konger å drikke vin eller for fyrster å trakte etter sterk drikk. 5 Da ville de drikke og glemme lovbudene og fordreie retten for alle undertrykte. 6 Men gi sterk drikk til den som går til grunne, og vin til den som er bitter til sinns. 7 La ham drikke og glemme sin fattigdom så han ikke lenger husker sin elendighet. 8 Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale, før saken for dem som nær bukker under. 9 Lukk opp din munn og døm rettferdig, la hjelpeløse og fattige få sin rett! EN DYKTIG KONE (31,10–31) 10 א En dyktig kone – hvem finner vel henne? Langt mer enn perler er hun verdt. 11 ב Mannen stoler på henne i sitt hjerte, han mangler ikke vinning. 12 ג Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe ondt så lenge hun lever. 13 ד Hun skaffer seg ull og lin, hendene arbeider med liv og lyst. 14 ה Hun er som handelsskipene, hun skaffer mat langveisfra. 15 ו Før dagen gryr, er hun oppe, gir mat til sitt hus og setter tjenestejentene i arbeid. 16 ז Hun ser seg ut et jordstykke og kjøper det, for det hun har tjent, planter hun en vinmark. 17 ח Styrke er beltet hun har om livet, hun tar i med sterke armer. 18 ט Hun merker at forretningene går bra, hennes lampe slukner ikke om natten. 19 י Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper om teinen. 20 כ Hun åpner hånden for den som lider nød, rekker hendene ut til den fattige. 21 ל Kommer det snø, er hun ikke redd for sine, for alle i huset har ekstra klær. 22 מ Hun lager sine egne tepper, hun har klær av lin og purpur. 23 נ Hennes mann er aktet i byporten, der han sitter med landets eldste. 24 ס Hun lager linklær som hun selger, og leverer belter til kjøpmannen. 25 ע Styrke og verdighet er hennes drakt, hun ler mot dager som kommer. 26 פ Hun åpner munnen med visdom, kjærlig rettledning har hun på tungen. 27 צ Hun ser etter hvordan det går i huset, og spiser ikke latskaps brød. 28 ק Barna står fram og priser henne lykkelig, mannen gir henne ros: 29 ר «Mange kvinner har vist at de er dyktige, men du overgår dem alle.» 30 ש Ynde svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter Herren, skal ha ros. 31 ת Pris henne for frukten av hennes arbeid, hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter! |
| < Forrige kapittel |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”