Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
118Takk Herren, for han er god,
          evig varer hans miskunn.
          
   
 2 Israel skal si:
          Evig varer hans miskunn.
          
   
 3 Arons hus skal si:
          Evig varer hans miskunn.
          
   
 4 De som frykter Herren, skal si:
          Evig varer hans miskunn.
          
   
 5 Jeg var i trengsel og ropte til Herren,
          han svarte og førte meg ut i åpent land.
          
   
 6 Herren er med meg, jeg frykter ikke.
          Hva kan mennesker gjøre meg?
          
   
 7 Herren er med meg, han hjelper meg,
          jeg kan se på dem som hater meg.
          
   
 8 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren
          enn å stole på mennesker.
          
   
 9 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren
          enn å stole på fyrster.
          
   
10 Alle folkeslag omringet meg,
          i Herrens navn slo jeg dem tilbake.
          
   
11 De var omkring meg på alle kanter,
          i Herrens navn slo jeg dem tilbake.
          
   
12 De var omkring meg som bier.
          De sluknet som ild i tornekratt,
          i Herrens navn slo jeg dem tilbake.
          
   
13 De presset meg hardt, jeg holdt på å falle,
          men Herren hjalp meg.
          
   
14 Herren er min styrke og min sang,
          han er blitt min frelse.
          
   
15 Hør, det er jubel og seiersrop
          i de rettferdiges telt!
           Herrens høyre hånd gjør storverk,
          
   
16 Herrens høyre hånd løfter opp.
           Herrens høyre hånd gjør storverk.
          
   
17 Jeg skal ikke dø, men leve
          og fortelle om Herrens gjerninger.
          
   
18 Hardt har Herren tuktet meg,
          men han overga meg ikke til døden.
          
   
19 Lukk rettferds porter opp for meg,
          jeg vil gå inn og prise Herren!
          
   
20 Dette er Herrens port,
          her går de rettferdige inn.
          
   
21 Jeg priser deg fordi du svarte meg,
          du ble min frelse.
          
   
22 Steinen som bygningsmennene vraket,
          er blitt hjørnestein.
          
   
23 Dette er Herrens eget verk,
          underfullt er det i våre øyne.
          
   
24 Dette er dagen som Herren har gjort;
          la oss juble og glede oss på den!
          
   
25 Herre, frels!
           Herre, la det lykkes!
          
   
26 Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
          Vi velsigner dere fra Herrens hus.
          
   
27 Herren er Gud, han lyser for oss.
          Bind festofferet til alterhornene med tau!
          
   
28 Du er min Gud, jeg takker deg,
          min Gud, jeg opphøyer deg.
          
   
29 Takk Herren, for han er god,
          evig varer hans miskunn.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

26. september 2022

Dagens bibelord

2. Krønikebok 9,1–8

Les i nettbibelen

... Vis hele teksten

1Då dronninga av Saba fekk høyra om Salomo, kom ho og ville prøva han med gåter. Ho kom til Jerusalem med eit stort følgje og med kamelar som bar balsamoljar, mengder av gull og edelsteinar. Ho steig fram for Salomo og tala med han om alt som låg henne på hjartet. 2Og Salomo gav henne svar på alt det ho spurde om. Det fanst ikkje noko som var løynt for kongen så han ikkje kunne gje henne svar. 3Då dronninga av Saba fekk sjå visdomen til Salomo, huset han hadde bygd, 4rettene på bordet hans, hoffmennene der dei sat, tenarane som varta opp, og kleda deira, munnskjenkane og kleda deira, og prosesjonen når han gjekk opp til Herrens hus, mista ho heilt pusten. 5Ho sa til kongen: «Så var det då sant, det eg høyrde heime i landet mitt om deg og visdomen din! 6Eg trudde ikkje det dei fortalde, før eg kom og fekk sjå det med eigne auge. Men no ser eg at dei ikkje eingong har fortalt meg halvparten om den store visdomen din. Du overgår alt eg har høyrt. 7Lukkelege er mennene dine, og lukkelege er desse tenarane, som alltid får stå hos deg og høyra visdomen din! 8Velsigna vere Herren din Gud, som hadde slik godvilje for deg at han sette deg på sin kongsstol som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud har Israel kjært og vil halda folket oppe til evig tid, har han sett deg til konge over dei, så du skal fremja rett og rettferd.»