1 Ved elvene i Babel satt vi og gråt
når vi tenkte på Sion.
2 Vi hengte lyrene
opp i piletrærne.
3 De som tok oss til fange, ba oss om sang,
de som bortførte oss, ba om glede:
«Syng en av Sions sanger for oss!»
4 Hvordan kan vi synge Herrens sanger
på fremmed jord?
5 Glemmer jeg deg, Jerusalem,
så la min høyre hånd bli glemt!
6 La tungen klistre seg til ganen
om jeg ikke tenker på deg,
om jeg ikke setter Jerusalem
høyere enn min største glede!
7 Herre, husk Jerusalems dag
da Edoms sønner sa:
«Riv ned! Riv ned til grunnen!»
8 Du datter Babel som er herjet,
salig er den som gjengjelder
det du gjorde mot oss.
9 Salig er den som griper dine barn
og knuser dem mot berget!