Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herren tar seg av de hjelpeløse
146Halleluja!
        Lovsyng Herren, min sjel!
   
 2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever,
        og synge for min Gud så lenge jeg er til.
   
 3 Sett ikke lit til stormenn,
        til mennesker, som ikke kan hjelpe.
   
 4 Når de utånder, blir de til jord igjen,
        da er det forbi med deres planer.
   
 5 Salig er den
        som har Jakobs Gud til hjelper
        og setter sitt håp til Herren sin Gud,
   
 6 han som skapte himmelen og jorden,
        havet og alt det som finnes der.
        Herren er trofast til evig tid,
   
 7 han skaffer de undertrykte rett.
        Herren gir mat til dem som sulter,
        og løser dem som er bundet.
   
 8 Herren åpner blindes øyne,
        og reiser de nedbøyde opp.
        Herren elsker de rettferdige
   
 9 og tar seg av innflytterne.
        Herren holder enker og farløse oppe,
        men gjør veien kroket for de gudløse.
   
10 Herren er konge til evig tid,
        din Gud gjennom alle slekter, Sion.
        Halleluja!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.