Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
22Til korlederen. Etter «Morgenrødens hind». En salme av David.
          
   
 2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
          Hvorfor er du så langt borte
          når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød?
          
   
 3 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke,
          jeg roper om natten og får ikke ro.
          
   
 4 Men du er Den hellige,
          som troner over Israels lovsang.
          
   
 5 Til deg satte fedrene sin lit,
          de stolte på deg, og du fridde dem ut.
          
   
 6 De ropte til deg og ble reddet,
          de stolte på deg og ble ikke til skamme.
          
   
 7 Men jeg er en mark og ikke en mann,
          spottet av mennesker, foraktet av folk.
          
   
 8 Alle som ser meg, håner meg,
          vrenger leppene og rister på hodet:
          
   
 9 «Han har overgitt seg til Herren,
          la ham fri ham ut og redde ham,
          siden han har glede i ham!»
          
   
10 Du dro meg fram fra mors liv,
          du gjorde meg trygg ved hennes bryst.
          
   
11 Fra jeg ble født, er jeg kastet på deg,
          fra mors liv er du min Gud.
          
   
12 Vær ikke langt fra meg,
          for nøden er nær,
          og det er ingen som hjelper.
          
   
13 Store okser samler seg om meg,
          stuter fra Basan flokker seg rundt meg.
          
   
14 De sperrer opp gapet mot meg
          lik en løve som brøler og river i stykker.
          
   
15 Jeg renner bort som vann,
          alle mine bein er løsnet.
          Hjertet er som voks, det smelter i meg.
          
   
16 Munnen er tørr som et potteskår,
          tungen er klistret til ganen.
          Du legger meg ned i dødens støv.
          
   
17 Hunder samler seg om meg,
          en flokk av voldsmenn omringer meg.
          De gjennomborer mine hender og føtter.
          
   
18 Hvert bein i kroppen kan jeg telle.
          De stirrer, de ser på meg.
          
   
19 De deler klærne mine mellom seg
          og kaster lodd om kappen.
          
   
20 Men du, Herre, vær ikke langt borte,
          min styrke, skynd deg og hjelp meg!
          
   
21 Redd mitt liv fra sverdet,
          det eneste jeg har, fra hunders vold!
          
   
22 Fri meg fra løvens gap!
          Du har reddet meg fra villoksers horn.
          
   
23 Jeg vil fortelle mine brødre om ditt navn.
          Midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg.
          
   
24 Dere som frykter Herren, lov ham!
          Hele Jakobs ætt, gi ham ære!
          Ha ærefrykt for ham, hele Israels ætt!
          
   
25 For han har ikke foraktet den som er hjelpeløs,
          og ikke vendt ryggen til den som lider.
          Han skjulte ikke ansiktet,
          men hørte da han ropte om hjelp.
          
   
26 I den store forsamlingen kommer min lovsang fra deg.
          Mine løfter vil jeg holde blant dem som frykter ham.
          
   
27 De hjelpeløse skal spise og bli mette,
          de som søker Herren, skal love ham.
          Må deres hjerte alltid leve!
          
   
28 Hele jorden skal minnes dette
          og vende om til Herren.
          Alle folk og slekter skal tilbe ham.
          
   
29 For kongeveldet hører Herren til,
          han hersker over folkene.
          
   
30 Alle mektige på jord skal tilbe ham,
          alle som stiger ned i støvet,
          skal bøye kne for hans ansikt.
          Men jeg lever for ham.
          
   
31 Min ætt skal tjene ham.
          De skal fortelle om Herren til kommende slekter
          
   
32 og kunngjøre for et folk som skal fødes,
          at han har vist rettferdighet.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

07. juni 2023

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten

15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. 17Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. 18Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.» 19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, 20så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. 21Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, 22og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten

15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. 17Sjå, eg gjer hjartet til egyptarane ubøyeleg, så dei set etter dei. Eg skal visa min herlegdom på farao og heile hans hær, på vognene og ryttarane hans. 18Egyptarane skal kjenna at eg er Herren når eg viser min herlegdom på farao og vognene og ryttarane hans.» 19Guds engel, som hadde gått føre Israels leir, bytte no plass og gjekk etter folket. Skysøyla som var framfor dei, flytte seg og stilte seg bak dei, 20så ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til israelittane. Og skya kom med mørker, men lyste likevel opp natta, så dei ikkje kom innpå kvarandre heile natta. 21Då rette Moses handa ut over havet, og Herren dreiv havet bort med ein sterk austavind, som bles heile natta, så havet vart til tørt land. Vatnet vart kløyvd, 22og israelittane gjekk tørrskodde tvers igjennom havet. Vatnet stod som ein mur til høgre og venstre for dei.

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. ... Vis hele teksten

15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. 17Mun buoššudan egyptalaččaid váimmu, nu ahte sii vulget doarridit din. Mun čájehan iežan fámu go duššadan farao ja oppa su soahteveaga, buot su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid. 18Egyptalaččat ipmirdit ahte mun lean Hearrá, go mun čájehan iežan fámu go duššadan farao, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.” 19Ipmila eŋgel gii lei mannan israellaččaid ovddabealde, sirddii ja manai sin maŋis. Balvabázzi sirddii sin ovddabealde ja manai sin maŋis, 20nu ahte dat bođii egyptalaččaid veaga ja israellaččaid veaga gaskii. Balvva mielde šattai seavdnjat, muhto israellaččaide dat čuvgii ija, nu ahte geažos ijas veagat eai lahkanan nubbi nubbái. 21De Moses bajidii gieđa meara badjel, ja Hearrá ájii meara eret garra nuortabiekkain mii bosui geažos ija, ja mearra šattai goikeeanamin. Čáhči juohkásii guovtti beallái, 22ja israellaččat rasttildedje meara goikása mielde, ja čáhci lei seaidnin goappašiid bealde.