Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Klagerop og takk
28Av David.
        Herre, jeg roper til deg, min klippe.
        Vend deg ikke taus ifra meg!
        Svarer du meg ikke,
        blir jeg lik dem som er gått i sin grav!
   
 2 Hør min inderlige bønn
        når jeg roper til deg om hjelp,
        når jeg løfter mine hender
        mot Det aller helligste i ditt tempel.
   
 3 Riv meg ikke bort med de gudløse,
        sammen med dem som gjør urett.
        De taler vennlig med sin neste,
        men deres hjerte er fullt av ondskap.
   
 4 Gi dem igjen for det de har gjort,
        for deres onde framferd!
        Gjengjeld dem deres udåd,
        la dem få igjen for sin gjerning!
   
 5 De akter jo ikke på Herrens verk,
        på det han gjør med sine hender.
        Å, om han ville rive dem ned
        og ikke bygge dem opp igjen!
   
 6 Lovet være Herren,
        for han har hørt min inderlige bønn!
   
 7 Herren er mitt vern og mitt skjold,
        jeg setter min lit til ham.
        Jeg fikk hjelp, og mitt hjerte jubler;
        jeg takker ham med min sang.
   
 8 Herren er styrke for sitt folk,
        han er vern og frelse for sin salvede.
   
 9 Frels ditt folk
        og velsign din eiendom!
        Vær du deres hyrde
        og bær dem til evig tid!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.