Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
30En salme. En sang til innvielsen av tempelet. Av David.
          
   
 2 Jeg opphøyer deg, Herre,
          for du dro meg opp,
          du lot ikke fienden fryde seg over meg.
          
   
 3 Herre, min Gud, jeg ropte til deg,
          og du helbredet meg.
          
   
 4 Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket,
          du ga meg liv på nytt da jeg var i graven.
          
   
 5 Spill for Herren, dere hans trofaste,
          pris hans hellige navn!
          
   
 6 Et øyeblikk varer hans vrede,
          hele livet varer hans nåde.
          Om kvelden kommer gråt som gjest,
          om morgenen blir det frydesang.
          
   
 7 Jeg kjente meg trygg og sa:
          «Aldri skal jeg vakle!»
          
   
 8 Herre, i din velvilje
          satte du meg på fast fjell;
          men så skjulte du ditt ansikt,
          jeg ble grepet av redsel.
          
   
 9 Til deg, Herre, ropte jeg,
          jeg ba til Herren om nåde:
          
   
10 «Hva tjener det til at blodet renner,
          at jeg går i graven?
          Kan vel støvet prise deg?
          Kan det forkynne din troskap?
          
   
11 Hør meg, Herre,
          vær meg nådig!
           Herre, vær min hjelp!»
          
   
12 Du vendte min dødsklage til dans,
          du tok sekkestrien av meg
          og kledde meg i glede.
          
   
13 Derfor synger jeg din pris og er ikke stille.
           Herre, min Gud, jeg vil alltid prise deg.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

26. september 2022

Dagens bibelord

2. Krønikebok 9,1–8

Les i nettbibelen

... Vis hele teksten

1Då dronninga av Saba fekk høyra om Salomo, kom ho og ville prøva han med gåter. Ho kom til Jerusalem med eit stort følgje og med kamelar som bar balsamoljar, mengder av gull og edelsteinar. Ho steig fram for Salomo og tala med han om alt som låg henne på hjartet. 2Og Salomo gav henne svar på alt det ho spurde om. Det fanst ikkje noko som var løynt for kongen så han ikkje kunne gje henne svar. 3Då dronninga av Saba fekk sjå visdomen til Salomo, huset han hadde bygd, 4rettene på bordet hans, hoffmennene der dei sat, tenarane som varta opp, og kleda deira, munnskjenkane og kleda deira, og prosesjonen når han gjekk opp til Herrens hus, mista ho heilt pusten. 5Ho sa til kongen: «Så var det då sant, det eg høyrde heime i landet mitt om deg og visdomen din! 6Eg trudde ikkje det dei fortalde, før eg kom og fekk sjå det med eigne auge. Men no ser eg at dei ikkje eingong har fortalt meg halvparten om den store visdomen din. Du overgår alt eg har høyrt. 7Lukkelege er mennene dine, og lukkelege er desse tenarane, som alltid får stå hos deg og høyra visdomen din! 8Velsigna vere Herren din Gud, som hadde slik godvilje for deg at han sette deg på sin kongsstol som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud har Israel kjært og vil halda folket oppe til evig tid, har han sett deg til konge over dei, så du skal fremja rett og rettferd.»