Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 35Av David. Herre, strid mot dem som strider mot meg. Kjemp mot dem som kjemper mot meg! 2 Grip rundskjold og langskjold, reis deg og hjelp meg! 3 Ta spyd og stridsøks fram mot dem som jager meg. Si til meg: «Jeg er din frelse!» 4 La dem som står meg etter livet, bli til spott og skam. La dem som har ondt i sinne mot meg, trekke seg tilbake med skam! 5 Måtte de bli som agner for vinden når Herrens engel støter dem bort. 6 Måtte deres vei bli mørk og glatt når Herrens engel jager dem. 7 For uten grunn har de spent ut sitt garn, uten grunn har de gravd en fallgrav for meg. 8 Måtte ulykken komme uventet over ham, måtte garnet han spente ut, fange ham selv. Måtte han falle i ulykke! 9 Men jeg skal juble i Herren og glede meg over hans frelse. 10 Hvert bein i kroppen skal si: « Herre, hvem er som du, du berger den hjelpeløse fra den som er sterkere enn han, en fattig stakkar fra den som raner ham.» 11 Falske vitner reiser seg, de spør meg om slikt som jeg ikke vet. 12 De lønner godt med ondt, jeg er helt forlatt. 13 Men jeg kledde meg i sekkestrie da de var syke. Jeg plaget meg med faste og ba med hodet bøyd 14 som for en venn eller bror. Lik en som sørger over sin mor, gikk jeg nedbøyd i svarte klær. 15 Men når jeg snubler, blir de glade og samler seg. De samler seg mot meg, de slår uten at jeg vet om det, de river og sliter uten stans. 16 Ugudelige som de er, spotter og håner de, de skjærer tenner mot meg. 17 Herre, hvor lenge vil du se på? Berg mitt liv fra deres herjinger, det eneste jeg har, fra løvene! 18 Jeg vil prise deg i den store forsamlingen, i folkemengden vil jeg love deg. 19 La ikke mine svikefulle fiender glede seg over meg! De som hater meg uten grunn, skal ikke få sende meg hånlige blikk. 20 For de taler ikke vennlig, men tenker ut svikefulle planer mot de stille i landet. 21 De sperrer opp munnen mot meg og ler hånlig: «Vi har sett det med egne øyne!» 22 Du ser det, Herre. Vær ikke taus! Herre, vær ikke langt borte fra meg! 23 Våkn opp og hjelp meg til min rett, min Gud og Herre, før min sak! 24 Døm meg etter din rettferdighet, Herre, min Gud. La dem ikke glede seg over meg! 25 De skal ikke le og tenke: «Som vi ønsket!» De skal ikke si: «Vi har slukt ham.» 26 Alle som jubler over min ulykke, skal bli til spott og skam. De som ser ned på meg, skal kle seg i skam og skjensel. 27 De som bryr seg om min rett, skal juble og glede seg. Alltid skal de si: «Stor er Herren, som ønsker fred for sin tjener.» 28 Min tunge skal forkynne din rettferd og lovprise deg hele dagen. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!