Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
35Av David.
        
           Herre, strid mot dem som strider mot meg.
          Kjemp mot dem som kjemper mot meg!
          
   
 2 Grip rundskjold og langskjold,
          reis deg og hjelp meg!
          
   
 3 Ta spyd og stridsøks fram
          mot dem som jager meg.
          Si til meg: «Jeg er din frelse!»
          
   
 4 La dem som står meg etter livet,
          bli til spott og skam.
          La dem som har ondt i sinne mot meg,
          trekke seg tilbake med skam!
          
   
 5 Måtte de bli som agner for vinden
          når Herrens engel støter dem bort.
          
   
 6 Måtte deres vei bli mørk og glatt
          når Herrens engel jager dem.
          
   
 7 For uten grunn har de spent ut sitt garn,
          uten grunn har de gravd en fallgrav for meg.
          
   
 8 Måtte ulykken komme uventet over ham,
          måtte garnet han spente ut, fange ham selv.
          Måtte han falle i ulykke!
          
   
 9 Men jeg skal juble i Herren
          og glede meg over hans frelse.
          
   
10 Hvert bein i kroppen skal si:
          « Herre, hvem er som du,
          du berger den hjelpeløse
          fra den som er sterkere enn han,
          en fattig stakkar
          fra den som raner ham.»
          
   
11 Falske vitner reiser seg,
          de spør meg om slikt som jeg ikke vet.
          
   
12 De lønner godt med ondt,
          jeg er helt forlatt.
          
   
13 Men jeg kledde meg i sekkestrie da de var syke.
          Jeg plaget meg med faste
          og ba med hodet bøyd
          
   
14 som for en venn eller bror.
          Lik en som sørger over sin mor,
          gikk jeg nedbøyd i svarte klær.
          
   
15 Men når jeg snubler,
          blir de glade og samler seg.
          De samler seg mot meg, de slår
          uten at jeg vet om det,
          de river og sliter uten stans.
          
   
16 Ugudelige som de er,
          spotter og håner de,
          de skjærer tenner mot meg.
          
   
17 Herre, hvor lenge vil du se på?
          Berg mitt liv fra deres herjinger,
          det eneste jeg har, fra løvene!
          
   
18 Jeg vil prise deg i den store forsamlingen,
          i folkemengden vil jeg love deg.
          
   
19 La ikke mine svikefulle fiender
          glede seg over meg!
          De som hater meg uten grunn,
          skal ikke få sende meg hånlige blikk.
          
   
20 For de taler ikke vennlig,
          men tenker ut svikefulle planer
          mot de stille i landet.
          
   
21 De sperrer opp munnen mot meg
          og ler hånlig: «Vi har sett det med egne øyne!»
          
   
22 Du ser det, Herre. Vær ikke taus!
          Herre, vær ikke langt borte fra meg!
          
   
23 Våkn opp og hjelp meg til min rett,
          min Gud og Herre, før min sak!
          
   
24 Døm meg etter din rettferdighet, Herre, min Gud.
          La dem ikke glede seg over meg!
          
   
25 De skal ikke le og tenke: «Som vi ønsket!»
          De skal ikke si: «Vi har slukt ham.»
          
   
26 Alle som jubler over min ulykke,
          skal bli til spott og skam.
          De som ser ned på meg,
          skal kle seg i skam og skjensel.
          
   
27 De som bryr seg om min rett,
          skal juble og glede seg.
          Alltid skal de si: «Stor er Herren,
          som ønsker fred for sin tjener.»
          
   
28 Min tunge skal forkynne din rettferd
          og lovprise deg hele dagen.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

26. september 2022

Dagens bibelord

2. Krønikebok 9,1–8

Les i nettbibelen

... Vis hele teksten

1Då dronninga av Saba fekk høyra om Salomo, kom ho og ville prøva han med gåter. Ho kom til Jerusalem med eit stort følgje og med kamelar som bar balsamoljar, mengder av gull og edelsteinar. Ho steig fram for Salomo og tala med han om alt som låg henne på hjartet. 2Og Salomo gav henne svar på alt det ho spurde om. Det fanst ikkje noko som var løynt for kongen så han ikkje kunne gje henne svar. 3Då dronninga av Saba fekk sjå visdomen til Salomo, huset han hadde bygd, 4rettene på bordet hans, hoffmennene der dei sat, tenarane som varta opp, og kleda deira, munnskjenkane og kleda deira, og prosesjonen når han gjekk opp til Herrens hus, mista ho heilt pusten. 5Ho sa til kongen: «Så var det då sant, det eg høyrde heime i landet mitt om deg og visdomen din! 6Eg trudde ikkje det dei fortalde, før eg kom og fekk sjå det med eigne auge. Men no ser eg at dei ikkje eingong har fortalt meg halvparten om den store visdomen din. Du overgår alt eg har høyrt. 7Lukkelege er mennene dine, og lukkelege er desse tenarane, som alltid får stå hos deg og høyra visdomen din! 8Velsigna vere Herren din Gud, som hadde slik godvilje for deg at han sette deg på sin kongsstol som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud har Israel kjært og vil halda folket oppe til evig tid, har han sett deg til konge over dei, så du skal fremja rett og rettferd.»