Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
44Til korlederen. Av Korah-sangerne. En læresalme.
          
   
 2 Gud, vi har hørt det med egne ører,
          våre fedre har fortalt oss
          om den gjerning du gjorde i deres tid,
          i gamle dager.
          
   
 3 Med din hånd drev du folkeslag bort,
          men du plantet våre fedre;
          du fór ille med folkene,
          men lot våre fedre slippe fri.
          
   
 4 De tok ikke landet ved sverd.
          Deres egen arm ga ingen seier,
          det var din høyre hånd og din arm
          og lyset fra ditt ansikt,
          for du hadde dem kjær.
          
   
 5 Bare du er min konge og Gud,
          som byr at Jakob skal berges.
          
   
 6 Ved deg støter vi fienden ned,
          ved ditt navn tråkker vi på dem som står oss imot.
          
   
 7 For jeg setter ikke min lit til buen,
          det er ikke sverdet som redder meg.
          
   
 8 Nei, du har frelst oss fra fienden,
          dem som hater oss, gjorde du til skamme.
          
   
 9 Vi fryder oss alltid i Gud,
          vi priser ditt navn til evig tid.
          
   
10 Likevel har du støtt oss bort og ført skam over oss,
          du dro ikke ut med våre hærer.
          
   
11 Du lot oss vike tilbake for fienden,
          de som hatet oss, røvet til seg bytte.
          
   
12 Du har gjort oss til slaktefe
          og spredt oss blant folkene.
          
   
13 Du har solgt ditt folk til spottpris,
          du tok ikke stor betaling.
          
   
14 Du har gjort oss til spott for våre naboer,
          til hån for dem som bor omkring oss.
          
   
15 Du har gjort oss til et ordtak blant folkene,
          du lar folkeslag riste på hodet av oss.
          
   
16 Dagen lang står min vanære for meg,
          ansiktet dekkes av skam
          
   
17 under ropet fra dem som håner og spotter,
          ved synet av fienden og hevneren.
          
   
18 Alt dette har kommet over oss
          enda vi ikke har glemt deg
          og ikke sveket din pakt.
          
   
19 Vårt hjerte har ikke vendt seg bort,
          våre føtter har ikke bøyd av fra din vei.
          
   
20 Likevel har du knust oss der sjakaler bor,
          og latt dødsskyggen dekke oss.
          
   
21 Om vi glemte vår Guds navn
          og strakte våre hender mot en fremmed gud,
          
   
22 så ville vel Gud ha avslørt det,
          han som kjenner hjertets skjulte tanker?
          
   
23 Men for din skyld drepes vi dagen lang,
          vi regnes som slaktesauer.
          
   
24 Reis deg! Hvorfor sover du, Herre?
          Våkn opp, forkast oss ikke for alltid!
          
   
25 Hvorfor skjuler du ditt ansikt,
          hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel?
          
   
26 Vi synker ned i støvet,
          vi ligger presset mot jorden.
          
   
27 Reis deg og hjelp oss,
          fri oss ut i din miskunn!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

27. januar 2023

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. ... Vis hele teksten

8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. 11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. 12Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. 13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. ... Vis hele teksten

8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. 10For den som held heile lova, men snublar i eit einaste bod, han har gjort seg skuldig i brot på dei alle. 11For han som sa: Du skal ikkje bryta ekteskapet, han sa òg: Du skal ikkje slå i hel. Om du då ikkje bryt ekteskapet, men slår i hel, så har du vorte ein lovbrytar. 12Etter fridomens lov skal de dømmast, etter den skal de tala og handla. 13For dommen skal vera utan miskunn mot den som ikkje har vist miskunn. Men miskunn sigrar over dommen.

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. ... Vis hele teksten

8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. 10Dat gii muđui doallá lága muhto rihkku dan ovtta sajis, lea rihkkon buot báhkkomiid. 11Son gii celkkii: Don it oaččo rihkkut náittosdili, celkkii maiddái: Don it oaččo goddit. Vaikko it rihkoše náittosdili, de don leat láhkarihkku, jos gottát. 12Friddjavuođa lága mielde dii dubmejuvvobehtet; atnet dan muittus maid ain sárdnubehtet dahje dahkabehtet. 13Duopmu lea árpmuheapme dasa gii ii leat leamaš váibmoláđis, muhto váibmoláđisvuohta vuoitá duomu.