Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
55Til korlederen. Med strengespill. En læresalme. Av David.
          
   
 2 Vend øret til min bønn, Gud,
          skjul deg ikke når jeg ber.
          
   
 3 Lytt til meg og gi meg svar!
          Jeg er full av uro og sorg.
          Jeg er ute av meg,
   
 4 for fienden roper,
          de lovløse trykker meg ned.
          De velter urett over meg,
          rasende går de mot meg.
          
   
 5 Hjertet vrir seg i meg,
          jeg er grepet av dødsangst.
          
   
 6 Jeg skjelver av frykt,
          jeg er overveldet av redsel.
          
   
 7 Jeg sa: Hadde jeg vinger som duen,
          da fløy jeg bort og fant meg et bosted.
          
   
 8 Langt av gårde ville jeg flykte,
          i ørkenen ville jeg slå meg ned.
          
   
 9 Raskt ville jeg søke ly
          for rasende vind og storm.
          
   
10 Herre, forvirr dem og kløv deres tungemål!
          For jeg ser vold og strid i byen.
          
   
11 Dag og natt går de omkring på bymuren.
          Innenfor er ugjerning og urett.
          
   
12 Ødeleggelse rår der inne,
          vold og svik blir aldri borte fra torget.
          
   
13 Var det en fiende som hånte meg,
          kunne jeg tåle det.
          Var det en uvenn som så ned på meg,
          ville jeg gjemme meg for ham.
          
   
14 Men det er du, min like,
          min gode venn og kjenning,
          
   
15 vi som snakket fortrolig sammen
          og gikk i festtog i Guds hus.
          
   
16 La døden komme over dem,
          la dem fare til dødsriket midt i livet!
          For de har ondskap i hjem og i hjerte.
          
   
17 Men jeg vil rope til Gud,
          og Herren skal frelse meg.
          
   
18 Kveld og morgen og midt på dagen
          klager og sukker jeg,
          og han skal høre mitt rop.
          
   
19 Han skal fri meg fra strid og gi meg fred,
          selv om mange går mot meg.
          
   
20 Gud skal høre og ydmyke dem,
          han som troner fra eldgammel tid.
          For de forandrer seg ikke,
          de frykter ikke Gud.
          
   
21 Fienden legger hånd på sine venner,
          han bryter sin pakt.
          
   
22 Hans tale er glattere enn smør,
          men han har strid i sinne.
          Hans ord er bløtere enn olje,
          men de er dragne sverd.
          
   
23 Kast din byrde på Herren,
          han vil sørge for deg!
          Han lar aldri den rettferdige vakle.
          
   
24 Men du er Gud.
          Styrt dem ned i den dype graven!
          Drapsmenn og svikere når ikke halve sin levetid.
          Men jeg setter min lit til deg.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. mars 2023

Dagens bibelord

Matteus 26,6–13

Les i nettbibelen

6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. ... Vis hele teksten

6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9«Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»

Dagens bibelord

Matteus 26,6–13

Les i nettbibelen

6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? ... Vis hele teksten

6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? 9Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.» 10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»

Dagens bibelord

Matteus 26,6–13

Les i nettbibelen

6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. ... Vis hele teksten

6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. 8Muhto go máhttájeaddjit dan oidne, de sii atne dan bahán. Sii dadje: “Vuoi makkár skihtardeapmi! 9Vuoidasa livččii sáhttán vuovdit buori haddái ja ruđaid addit gefiide.” 10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”