Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Stig opp til de gamle ruiner!
74En læresalme av Asaf.
        Gud, hvorfor har du forstøtt oss for alltid?
        Hvorfor ryker din vrede mot hjorden du vokter?
   
 2 Kom i hu den menighet
        som du vant deg i gammel tid,
        den stammen du fridde ut
        som din eiendom.
        Tenk på Sion-fjellet,
        hvor du har din bolig.
   
 3 Stig opp til de gamle ruiner!
        I helligdommen har fienden ødelagt alt.
   
 4 I huset hvor din menighet samles,
        lød brølet fra dine motstandere;
        der satte de sine bannere som seierstegn.
   
 5 Det var et syn som når en løfter
        økser høyt i tykke skogen.
   
 6 Så slo de i stykker all treskurden der
        med bile og med brekkjern.
   
 7 De satte ild på din helligdom,
        helt til grunnen vanæret de
        stedet hvor ditt navn bor.
   
 8 De tenkte: «Vi underkuer dem alle!»
        Hvert gudshus i landet brente de opp.
   
 9 Vi ser ikke våre egne bannere.
        Det fins ikke lenger noen profet,
        og det er ingen iblant oss som vet
        hvor lenge dette skal vare.
   
10 Hvor lenge, Gud, skal de drive sin spott,
        de som står deg imot?
        Skal fienden for alltid
        ringeakte ditt navn?
   
11 Hvorfor holder du hånden tilbake?
        Ta din høyre hånd fra barmen
        og gjør slutt på dette!
   
12 Men du, Gud, er min konge fra gammel tid,
        du som gjør frelsesverk på jorden.
   
13 Du kløvde havet i din velde
        og knuste dragenes hoder i vannet.
   
14 Du slo i stykker Leviatans hoder
        og gav dem til føde for ørkenens dyr.
   
15 Kilde og bekk lot du strømme fram,
        du tørket ut elver som alltid har vann.
   
16 Din er dagen, og din er natten;
        du satte sol og måne på sin plass.
   
17 Du fastsatte alle jordens grenser,
        sommer og vinter er det du som har skapt.
   
18 Herre, kom dette i hu
        når fienden driver sin spott,
        og et folk av dårer forakter ditt navn.
   
19 Gi ikke din turteldue til villdyr,
        glem aldri dine armes liv!
   
20 Kom i hu din pakt med oss!
        For hver avkrok i landet er full av voldsferd.
   
21 La ikke de undertrykte gå bort med skam,
        la de arme og fattige prise ditt navn!
   
22 Reis deg, Gud, og før din sak!
        Husk at du dagen lang hånes av dårer.
   
23 Glem ikke dine fienders rop,
        støyen som stadig stiger
        fra dem som står deg imot.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.