Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
9Til korlederen. Etter «Mut labbén». En salme av David.
          
   
 2 Jeg vil takke deg, Herre, av hele mitt hjerte.
          Jeg vil fortelle om alle dine under.
          
   
 3 Jeg vil glede og fryde meg i deg.
          Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.
          
   
 4 Når mine fiender trekker seg tilbake,
          snubler de og går til grunne foran deg.
          
   
 5 For du har gitt meg rett i min sak,
          du har satt deg på tronen, du rettferdige dommer.
          
   
 6 Du truet folkene og utslettet de lovløse,
          du strøk navnet deres ut for evig.
          
   
 7 Fienden er borte, lagt i ruiner for alltid,
          byer rykket du opp med rot;
          minnet om dem er ikke mer.
          
   
 8 Men Herren troner til evig tid,
          til dom har han reist sin trone.
          
   
 9 Han dømmer verden med rettferd,
          feller rettferdig dom over folkene.
          
   
10 Herren er et vern for dem som blir undertrykt,
          et vern når de er i nød.
          
   
11 De som kjenner ditt navn, setter sin lit til deg.
           Herre, du forlater ikke dem som søker deg.
          
   
12 Syng for Herren, han som bor på Sion,
          fortell om hans gjerninger blant folkene!
          
   
13 Han som straffer drap, glemmer ikke;
          han husker de hjelpeløses skrik.
          
   
14 Vær meg nådig, Herre!
          Se hvordan mine uvenner plager meg.
          Du fører meg opp fra dødens porter
          
   
15 så jeg kan lovprise deg i Sions porter.
          Jeg vil juble over din frelse!
          
   
16 Folkene faller i graven de gravde,
          føttene fanges i garnet de selv spente ut.
          
   
17 Herren gir seg til kjenne, han kommer med rettferd.
          Den lovløse fanges i sin egen ugjerning.
          
   
18 Til dødsriket skal de lovløse fare,
          alle folkeslag som glemmer Gud.
          
   
19 Den fattige blir ikke glemt for alltid,
          de hjelpeløses håp er ikke tapt for alle tider.
          
   
20 Reis deg, Herre!
          La ikke mennesker få makten,
          la folkene få sin dom for ditt ansikt.
          
   
21 Fyll dem med redsel, Herre!
          La folkene forstå at de bare er mennesker.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.