Lær oss å telle våre dager!
1 En bønn av gudsmannen Moses.
Herre, du har vært en bolig
for oss fra slekt til slekt.
2 Før fjellene ble født,
før jorden og verden ble til,
ja, fra evighet til evighet er du, Gud.
3 Du lar mennesket bli til støv igjen
og sier: «Vend tilbake, menneskebarn!»
4 For tusen år er i dine øyne
som dagen i går da den fór forbi,
eller som en nattevakt.
5 Du river menneskene bort,
de er som en søvn.
Om morgenen er de som groende gress:
6 Om morgenen gror det og blomstrer,
om kvelden er det vissent og tørt.
7 Vi går til grunne ved din vrede
og rammes av redsel ved din harme.
8 Våre misgjerninger har du for øye,
vår skjulte synd blir synlig
i ditt åsyns lys.
9 Alle våre dager svinner under din vrede,
årene går som et pust.
10 Vår levetid er sytti år,
eller åtti år når styrken er stor.
Deres herlighet er strev og møye;
snart er det slutt, vi flyr av sted.
11 Hvem kjenner styrken i din vrede,
hvem frykter deg så han fatter din harme?
12 Lær oss å telle våre dager,
så vi kan få visdom i hjertet!
13 Vend tilbake, Herre! Hvor lenge?
Ha medynk med dine tjenere!
14 Mett oss med miskunn når morgenen kommer,
så vi kan juble og glede oss
alle våre dager!
15 Gled oss så lenge som du har ydmyket oss,
like mange år som vi har lidd vondt.
16 La dine tjenere få se din gjerning,
og vis din herlighet for deres barn!
17 Måtte Herrens velvilje være over oss!
Måtte du fremme våre henders verk,
ja, fremme våre henders verk!