Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Det er godt å lovsynge Herren
92En salme. En sang til bruk
        på sabbatsdagen.
   
 2 Det er godt å lovsynge Herren
        og prise ditt navn, du Høyeste,
   
 3 å forkynne din godhet om morgenen,
        din trofasthet om nettene,
   
 4 til tistrenget sitar og harpe,
        til tonene fra lyren.
   
 5 Med ditt verk har du gledet meg, Herre;
        jeg jubler over det du har gjort.
   
 6 Hvor store dine gjerninger er,
        hvor dype dine tanker, Herre!
   
 7 En uforstandig mann forstår ikke dette,
        dåren skjønner det ikke.
   
 8 De ugudelige gror som gress,
        alle ugjerningsmennene blomstrer,
        men de skal utryddes for alltid.
   
 9 Du, Herre, er høy til evig tid. 10 Men dine fiender, Herre,
        de skal gå til grunne,
        og alle ugjerningsmenn blir spredt.
   
11 Du gir meg kraft som en villokse
        og salver meg med den friskeste olje.
   
12 Jeg får se at mine fiender faller,
        jeg får høre hvordan det går
        med ugjerningsmenn som reiser seg mot meg.
   
13 Men de rettferdige gror som palmer,
        de vokser som sedrer på Libanon.
   
14 De er plantet i Herrens hus
        og blomstrer i vår Guds tempelgårder.
   
15 Ennå i alderdommen bærer de frukt,
        friske og frodige er de.
   
16 Slik forkynner de at Herren er rettvis,
        hos ham, min klippe, er det ingen urett.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.