Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Hvor lenge skal de onde juble?
94Herre, du Gud som gjengjelder,
        tre fram i stråleglans, du straffende Gud!
   
 2 Reis deg, du som dømmer jorden,
        la de stolte få gjengjeld!
   
 3 Hvor lenge skal de onde juble,
        Herre, hvor lenge skal de juble?
   
 4 De taler en flom av frekke ord,
        alle ugjerningsmennene skryter.
   
 5 Herre, de knuser ditt folk
        og kuer din eiendom.
   
 6 Enker og fremmede slår de i hjel,
        og farløse myrder de.
   
 7 De sier: «Herren ser det ikke,
        han merker det ikke, Jakobs Gud.»
   
 8 Dere må da forstå, uvettige folk!
        Dårer, når skal dere få forstand?
   
 9 Hører ikke han som plantet øret,
        ser ikke han som formet øyet?
   
10 Tukter ikke han som fostrer folkene,
        han som gir menneskene forstand?
   
11 Herren kjenner menneskets tanker,
        han vet at de bare er som et pust.
   
12 Salig er den du tukter, Herre,
        den du gir lærdom ved din lov.
   
13 Slik lar du ham få ro
        og frir ham fra onde dager,
        inntil de gudløse får sin grav.
   
14 Herren vil ikke forkaste sitt folk
        og ikke svikte sitt arveland.
   
15 For rett skal igjen bli rett,
        og alle som har et oppriktig hjerte,
        skal følge den.
   
16 Hvem vil støtte meg mot de onde
        og hjelpe meg mot ugjerningsmenn?
   
17 Hvis ikke Herren var min hjelper,
        lå jeg snart i stillhetens land.
   
18 Om jeg må si: «Min fot er ustø,»
        holder din trofasthet meg oppe, Herre.
   
19 Er mitt hjerte fullt av urolige tanker,
        blir din trøst til glede for meg.
   
20 Er du i pakt med fordervelsens domstol,
        som volder ulykke i strid med loven?
   
21 De rotter seg sammen mot rettskafne menn
        og dømmer uskyldige til døden.
   
22 Men Herren er en borg for meg,
        min Gud er klippen som jeg tyr til.
   
23 Han lar deres urett ramme dem selv
        og utrydder dem for deres ondskap.
        Ja, Herren vår Gud vil utrydde dem.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.