Johannes’ åpenbaring

De sju segl

De første seks segl blir brutt

¹ I mitt syn så jeg Lammet bryte det første av de sju segl, og jeg hørte et av de fire vesener rope med en røst som torden: «Kom!» ² Da så jeg en hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue. Det ble gitt ham en seierskrans, og med seier drog han ut for å seire.

³ Da Lammet brøt det andre segl, hørte jeg det andre av de fire vesener si: «Kom!» ⁴ Og det kom fram en annen hest, som var flammende rød. Han som satt på den, fikk makt til å ta freden bort fra jorden, så folk skulle slakte hverandre ned; og det ble gitt ham et stort sverd.

⁵ Da Lammet brøt det tredje segl, hørte jeg det tredje vesen si: «Kom!» Da så jeg en svart hest, og han som satt på den, hadde en vekt i hånden. ⁶ Og jeg hørte likesom en røst inne blant de fire vesener: «En liter hvete for en daglønn! Tre liter bygg for en daglønn! Men oljen og vinen må du ikke skade.»

⁷ Da Lammet brøt det fjerde segl, hørte jeg det fjerde vesen rope: «Kom!» ⁸ Da så jeg en gulblek hest. Rytterens navn var Døden, og dødsriket var i hans følge. De fikk makt over fjerdedelen av jorden, så de kunne drepe med sverd, hungersnød og pest, og ved hjelp av jordens villdyr.

⁹ Da Lammet brøt det femte segl, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slått i hjel for Guds ords skyld og for det vitnesbyrd de hadde. ¹⁰ De ropte med høy røst: «Hvor lenge vil du vente, hellige og troverdige Herre, før du holder dom og straffer dem som bor på jorden, fordi de har utøst vårt blod?» ¹¹ Da fikk hver av dem en hvit kappe, og de ble bedt om å holde seg i ro ennå en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle slås i hjel slik som de selv.

¹² Og jeg så Lammet åpne det sjette segl. Da kom det et stort jordskjelv. Solen ble svart som en sørgedrakt, hele månen ble som blod, ¹³ og himmelens stjerner falt ned på jorden som når umodne frukter drysser av et fikentre i storm. ¹⁴ Himmelen delte seg og rullet seg sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. ¹⁵ Kongene på jorden, stormenn og hærførere, de rike og de mektige, hver trell og hver fri mann, alle gjemte seg i huler og mellom berghamrer. ¹⁶ Og de sa til fjellene og berghamrene: «Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. ¹⁷ For den store dag er kommet, vredens dag, og hvem kan da bli stående?»