Johannes’ åpenbaring

Det sjuende segl

¹ Men da Lammet brøt det sjuende segl, ble det stille i himmelen omkring en halv time.

De sju basuner

Røkelse og ild

² Deretter så jeg de sju engler som står framfor Gud, og det ble overrakt dem sju basuner. ³ En annen engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom og stilte seg ved alteret. Det ble gitt ham en stor mengde røkelse, som han skulle legge til alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen. ⁴ Og fra engelens hånd steg det opp for Guds åsyn en sky av røkelse sammen med de helliges bønner. ⁵ Så tok engelen røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret og kastet ilden på jorden. Da kom det tordenbrak og drønn, lyn og jordskjelv.

⁶ De sju engler med de sju basuner gjorde seg nå klar til å blåse.

De fire første basuner

⁷ Den første engelen blåste i basunen. Da kom det hagl og ild, blandet med blod, og det ble kastet ned på jorden. En tredjedel av jorden gikk opp i flammer, og tredjedelen av trærne brant opp sammen med alt det grønne gresset.

⁸ Den andre engelen blåste i basunen. Noe som lignet et stort brennende fjell ble da kastet i havet. Tredje delen av havet ble til blod, ⁹ og tredjedelen av alt liv i havet døde, og tredjedelen av skipene ble ødelagt.

¹⁰ Den tredje engelen blåste i basunen. Da falt en stor stjerne ned fra himmelen, flammende som en fakkel, og den falt på tredjedelen av elvene og på vannkildene. ¹¹ Stjernens navn er Malurt, og tredjedelen av vannet ble til malurt; og mange mennesker døde av vannet, fordi det var blitt forgiftet.

¹² Den fjerde engelen blåste i basunen. Da ble tredjedelen av solen og av månen og av stjernene rammet, og en tredjedel av dem ble formørket; dagen mistet en tredjedel av sitt lys og natten likeså.

¹³ Da så jeg en ørn, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet, og jeg hørte den rope med høy røst: «Ve, ve, ve over dem som bor på jorden, når de tre siste englene lar sine basuner lyde.»