1 Gjør du noe godt, så vit hvem du gjør det mot,
da skal du få takk for dine gode gjerninger.
2 Gjør godt mot den gudfryktige, så skal du få vederlag,
om ikke fra ham selv, så fra Den høyeste.
3 Den får intet godt som driver på med ondt,
og som ikke gir til de fattige.
4 Gi til den gudfryktige,
men ta deg ikke av synderen.
5 Gjør godt mot den ydmyke,
men gi ikke til den ugudelige.
Hold brødet tilbake, gi det ikke til ham,
så han ikke gjennom det skal få makt over deg.
For du vil få dobbelt vondt tilbake,
hva godt du enn gjør mot ham.
6 For også Den høyeste hater syndere,
han lar de ugudelige få sin straff.
[Han vokter dem til dagen de skal straffes.]
7 Gi til den gode,
men ta deg ikke av synderen.
8 Går det godt, kan man ikke vite hvem som er venn,
går det dårlig, kan det ikke skjules hvem som er fiende.
9 Går det en mann godt, har hans fiende sorg.
Går det dårlig, holder selv vennen avstand.
10 Stol aldri på din fiende,
slik kobber irrer, slik er hans ondskap.
11 Ydmyker han seg og går med ryggen bøyd,
så vær våken og vokt deg for ham.
Vær mot ham lik en som pusser et speil
og vet at det stadig irrer.
12 Still ham ikke ved siden av deg,
han kunne styrte deg og ta din plass.
Sett ham ikke ved din høyre side,
han kunne strebe etter din stol.
Til slutt vil du sanne mine ord
og kjenne deg truffet av min tale.
13 Hvem synes synd på en slangetemmer som blir bitt,
eller på dem som kommer villdyr for nær?
14 Slik også med den som oppsøker en synder
og blir innblandet i syndene hans.
15 En liten stund blir han værende hos deg,
men gjør du et feiltrinn, tåler han det ikke.
16 Det drypper søtt fra fiendens lepper,
men i hjertet planlegger han å styrte deg ut i grøften.
Fienden har tårer i øynene,
men finner han det rette øyeblikket,
blir han ikke mett uten blod.
17 Rammes du av en ulykke, er han der før deg.
Han later som han vil hjelpe, men sparker deg på hælen.
18 Han rister på hodet og klapper i hendene,
hvisker og tisker om mangt og viser sitt sanne ansikt.