Om å tale og tie i rette tid
1 Noen viser til rette i feil øyeblikk,
andre er kloke og tier.
2 Bedre å vise til rette enn å bite vreden i seg.
3 Den som innrømmer sine feil, blir spart for skade.
4 Lik en evnukk som vil ta jomfrudommen fra en ung jente,
er den som vil fremme retten med vold.
5 Noen tier og regnes for vise,
andre vekker avsky fordi de skravler.
6 Noen tier fordi de ikke har svar,
andre tier fordi de kjenner den rette tid.
7 Den vise tier og venter på den rette tid,
en skrytende tosk prater i utide.
8 En ordgyter blir foraktet,
den som misbruker sin makt, vekker avsky.
[Hvor godt det er når den som blir irettesatt,
viser anger!
Slik unngår du å synde med vilje.]
9 For noen er det lykke i ulykken,
og det finnes vinning som kan gi tap.
10 Noen gaver gir ingenting tilbake,
andre gaver gjengjeldes dobbelt.
11 Noen har ære, men faller dypt,
andre løfter hodet etter ydmykelsen.
12 Noen kan gjøre et røverkjøp,
men må likevel betale sjudobbelt.
13 Den vise gjør seg avholdt ved ord,
men toskene sløser med godordene.
14 En gave fra den uforstandige gagner deg ikke,
[heller ikke fra gnieren som gir under tvang.]
For hans øyne er mange, ikke bare ett.
15 Han gir lite og kjefter mye,
han åpner gapet som en utroper.
I dag gir han lån, i morgen krever han tilbake.
Et slikt menneske vekker avsky.
16 Tosken sier: «Jeg har ingen venn.
Ingen takker meg for det gode jeg gjør.
De som spiser mitt brød, har onde tunger.»
17 Hvor mange er ikke de som stadig ler av ham!
[For han har ingen sans for hva det vil si å eie noe,
og samtidig er han likegyldig
til det å ikke eie.]
18 Heller snuble på gulvet enn snuble med tungen;
like raskt kommer de ondes fall.
19 Et ufordragelig menneske, en upassende historie
– de udannede har den alltid på tungen.
20 Et ordspråk fra toskens munn blir avvist,
for det blir aldri sagt i rette øyeblikk.
21 Noen hindres i å synde på grunn av fattigdom,
de kan gå til ro uten dårlig samvittighet.
22 Noen ødelegger sin sjel på grunn av skam,
de ødelegger den av hensyn til en uforstandig.
23 Noen gir for skams skyld et løfte til en venn
og gjør ham uten grunn til en fiende.
24 En stygg skavank på et menneske er løgnen,
den som er udannet, har den alltid på tungen.
25 Heller være tyv enn vaneløgner,
men begge skal arve ødeleggelse.
26 Løgnerens karakter er hans vanære;
skammen følger alltid med ham.
Ordspråk27 Den som er vis i ord, har fremgang;
et klokt menneske vinner velvilje hos de mektige.
28 Den som dyrker jorden, gjør sine kornhauger høye;
den som har velvilje hos mektige,
får tilgivelse for urett.
29 Gjestfrihet og gaver gjør vises øyne blinde,
lik en munnkurv stanser de refsende ord.
30 Skjult visdom og bortgjemt skatt
– hvilken nytte er det i begge?
31 Heller et menneske som skjuler sin dumhet,
enn et menneske som skjuler sin visdom!
32 [Bedre å søke Herren med sta utholdenhet
enn å føre sitt eget liv som en ustyrlig vognkusk.]