Flykt for synden!
1 Barn, har du syndet? Gjør det ikke lenger,
men be om tilgivelse for syndene du alt har gjort.
2 Flykt for synden som når du møter en slange,
for kommer du nær den, biter den deg.
Den har tenner som en løve,
tenner som tar livet av menneskene.
3 All lovløshet er som et tveegget sverd,
det gir sår som ikke kan leges.
4 Forvirring og overmot ødelegger rikdom,
slik blir den stoltes hus lagt øde.
5 Bønnen fra den fattiges munn går rett til Herrens ører;
hans dom kommer raskt.
6 Den som hater å bli irettesatt,
følger sporet etter synderen,
men den som frykter Herren,
vender om til ham i sitt hjerte.
7 Den som er stor i munnen, blir gjenkjent på lang avstand,
den kloke vet selv når han feiler.
8 Den som bygger sitt hus for andres penger,
er lik den som samler steiner til sin egen gravhaug.
9 De lovløses flokk er en bunt med stry,
til slutt går de opp i flammer.
10 Synderens vei er brolagt med stein,
men ender i dødsrikets dyp.
Den vise og tosken
11 Den som holder loven, kan mestre sin tanke;
å frykte Herren helt og fullt er visdom.
12 Den som mangler dyktighet, kan ikke oppdras;
men det finnes en dyktighet som øker bitterhet.
13 Den vises kunnskap vokser som en flom,
hans råd er som en livets kilde.
14 Toskens indre er som en knust krukke,
han holder ikke fast på noen innsikt.
15 Når den forstandige hører et visdomsord,
roser han det og legger noe til.
Om den lettsindige hører det,
vekker det motvilje hos ham,
og han vender det ryggen.
16 Toskens forklaring er som en byrde på reisen,
men på den klokes lepper er gode gaver å finne.
17 I forsamlingen spør de etter ord fra den klokes munn,
i sitt hjerte grunner de på hans ord.
18 For tosken er visdom lik et sammenrast hus,
for den uforstandige er innsikt
ord uten sammenheng.
19 For den tankeløse er dannelse som fotlenker
og som håndjern på høyre hånd.
20 Tosken bryter ut i støyende latter,
den dyktige smiler forsiktig og stille.
21 For den kloke er dannelse som et gullsmykke,
som et armbånd rundt høyre arm.
22 Toskens føtter braser inn i huset,
den erfarne er beskjeden og holder seg tilbake.
23 Den hensynsløse kikker inn i huset fra døråpningen,
den som har dannelse, blir stående utenfor.
24 Et udannet menneske lytter ved døren,
den kloke tynges ned av skam.
25 Andres lepper forteller om det ene og det andre,
de forstandige veier sine ord på skålvekt.
26 Toskene har sitt hjerte i munnen,
de vise har sin munn i hjertet.
27 Når den ugudelige forbanner Satan,
er det sin egen sjel han forbanner.
28 Den som hvisker og sladrer, skitner til sin egen sjel.
I nabolaget hater de ham.