Gi far og mor ære
1 Lytt til deres far, barn,
og gjør som han sier, så dere kan bli berget.
2 For Herren har æret faren gjennom barna
og styrket morens rett over sønnene.
3 Den som hedrer sin far, gjør soning for synder.
4 Den som ærer sin mor,
er lik en som samler skatter.
5 Den som ærer sin far, skal få glede av barna sine.
Når han ber, skal han bli hørt.
6 Den som ærer sin far, får mange levedager,
og den som lyder Herren, er sin mor til trøst.
7 [Den som frykter Herren, hedrer sin far]
og tjener sine foreldre som slaven tjener sine herrer.
8 Hedre din far i ord og gjerning,
så du kan få hans velsignelse.
9 For fars velsignelse gjør huset til barna sterkt,
men mors forbannelse river grunnvollen vekk.
10 Søk ikke ære ved å vanære din far,
for din fars vanære blir ikke til ære for deg.
11 For et menneske får ære ved at faren hedres,
en mor uten ære er en skam for barna.
12 Barn, ta deg av din far når han blir gammel,
og gjør ham ikke sorg så lenge han lever.
13 Bær over med ham om dømmekraften svekkes,
forakt ham ikke, du som har din fulle styrke.
14 For barmhjertighet mot en far blir ikke glemt,
men bygger opp det syndene dine rev ned.
15 På din nøds dag skal du bli husket.
Som rimfrost for mildvær skal syndene dine tine.
16 Den som svikter sin far, er som en spotter,
forbannet av Herren er den som gjør sin mor sint.
Vær ydmyk i alt du gjør
17 Barn, vær ydmyk i alt du gjør,
så skal du bli elsket
av det mennesket Gud tar imot.
18 Jo større du blir, desto mer må du ydmyke deg,
så finner du nåde foran Herren.
19 [Det finnes mange høytstående og berømte,
men for de ydmyke åpenbarer han sine hemmeligheter.]
20 For Herrens makt er stor,
av de ydmyke får han ære.
21 Søk ikke det som er for vanskelig for deg,
gransk ikke slikt du ikke har krefter til.
22 Tenk på det som er befalt deg.
For det som er skjult, har du ikke bruk for.
23 Prøv deg ikke på verk som er for store.
For det du har fått se,
er mer enn mennesker kan fatte.
24 Egne innfall har ført mange vill,
onde tanker har ført deres sinn til fall.
25 [Har du ikke pupiller, mangler du lys.
Har du ingen del i kunnskap, så uttal deg ikke!]
26 Et hardt hjerte går det ille til slutt,
den som elsker fare, vil gå til grunne i den.
27 Et hardt hjerte blir tynget av plager,
synderen legger synd til synd.
28 Når den overmodige rammes, finnes ikke legedom,
for ondskaps plante har slått rot i ham.
29 Den forstandiges hjerte grunner på kloke ord,
den vise begjærer et lyttende øre.
30 Vann slukker en flammende ild,
gaver til de fattige soner for synder.
31 Den som lønner godt med godt, blir husket i ettertid.
Når han holder på å falle, finner han støtte.