1 en som var elsket av Gud og mennesker:
Moses – velsignet være hans minne.
2 Gud gjorde ham lik de hellige i herlighet
og gjorde ham stor, til skrekk for fienden.
3 På hans ord holdt tegnene opp.
Han herliggjorde Moses foran kongers ansikt.
Han ga ham bud til sitt folk
og viste ham et glimt av sin herlighet.
4 Han helliget ham med troskap og mildhet,
valgte ham ut blant alle mennesker.
5 Han lot Moses høre sin røst
og førte ham inn i den mørke skyen
og ga ham budene ansikt til ansikt,
loven til liv og kunnskap,
for at han skulle lære Jakob pakten
og Israel sine dommer.
Aron
6 Han opphøyde Aron, en hellig som Moses,
hans bror av Levi stamme.
7 Han sluttet en evig pakt med ham
og ga ham tjenesten som prest for folket.
Han signet ham med vakker pryd
og la en praktfull drakt omkring ham.
8 Han kledde ham i fullkommen glans,
æret ham med tegn på kraft,
med bukser, kappe og efod.
9 Han omkranset ham med granatepler
og en mengde gullbjeller,
som skulle klinge ved hvert skritt,
så lyden kunne høres i tempelet
som en påminnelse for alle i hans folk.
10 Det var hellige klær, gull, purpurblått og purpurrødt i kunstvevning,
bryststykket for domsavgjørelser
– med sannhets instrumenter –
11 av spunnet skarlagen,
et kunstverk,
med edelstener,
inngravert som et signet,
i innfatning av gull, laget av en smykkekunstner,
til en påminnelse i inngravert skrift
etter tallet på Israels stammer.
12 På turbanen var en krone av gull
der «hellig» var inngravert som i et signet,
et tegn på ære, et mektig arbeid,
en lyst, en fryd for øynene.
13 Noe så vakkert hadde ikke vært til før ham.
Aldri noen sinne får en fremmed kle seg i dette,
men hans sønner alene
og hans etterkommere gjennom alle tider.
14 Ofrene hans skal brennes helt opp,
to ganger daglig for all fremtid.
15 Moses fylte hendene
og salvet ham med hellig olje.
Det ble sluttet en evig pakt med ham
og hans ætt
så lenge himmelen består:
De skal tjene Herren sammen,
gjøre prestetjeneste
og velsigne hans folk med Navnet.
16 Han valgte ham ut blant alt som lever
til å bære fram brennoffer for Herren,
velluktende røkelse som påminningsoffer,
for å gjøre soning for folket sitt.
17 Han ga ham myndighet over pakt og rett med sine bud
for å lære Jakob sine forskrifter
og opplyse Israel med sin lov.
18 Fremmede sto opp mot ham i ørkenen,
de var misunnelige på ham:
mennene rundt Datan og Abiram
og Korahs flokk,
fulle av raseri og vrede.
19 Herren så det og mislikte det,
det ble gjort ende på dem i rasende harme.
Han gjorde skremmende tegn med dem,
fortærte dem med flammende ild.
20 Men Arons ære økte han
og ga ham til odel og eie
det beste av førstegrøden.
Av det første sørget han for brød som mettet.
21 For de får spise Herrens offer,
det han ga til Aron og hans ætt.
22 Men i landet til folket fikk han ingen arv,
det er ingen del for ham blant folket.
For han er selv «din arv og del».
Pinhas
23 Pinhas, sønn av Elasar, var den tredje som fikk ære.
For han viste brennende iver i frykt for Herren.
Da folket falt fra, sto han fast
i sin sjels gode vilje
og gjorde soning for Israel.
24 Derfor ble det sluttet en fredspakt med ham:
Han skulle stå i spissen for helligdommen og sitt folk,
så øversteprestembetet skulle tilhøre ham
og hans ætt til evig tid.
25 Slik pakten med David, sønn av Isai av Juda-stammen,
innebar at kongens arv bare skulle gå fra sønn til sønn,
slik skal også Arons arv gå til hans ætt.
26 Måtte han gi dere visdom i hjertet
til å dømme hans folk med rettferd,
så godene deres ikke tar slutt,
deres ære gjennom alle slekter.