1 Også jeg er dødelig, et menneske som alle andre,
en etterkommer av den jordfødte, av den første som ble formet.
I mors liv ble jeg skåret til i kjøtt,
2 gjennom en tid på ti måneder ble jeg støpt i blod,
unnfanget av sæden fra en mann,
av lysten i et samleie om natten.
3 Da jeg kom til verden, dro jeg inn den samme luft som alle andre.
Jeg ble lagt ned på den samme jorden,
og min første lyd var, slik som hos alle andre, et skrik.
4 Jeg ble svøpt i tøy og stelt med omsorg.
5 Ingen konge har fått noen annen start i livet.
6 Det er bare én inngang til livet for alle, og likedan er det med utgangen.
7 Derfor ba jeg, og forstand ble gitt meg.
Jeg påkalte, og Visdommens ånd kom til meg.
8 Jeg aktet henne høyere enn septer og trone,
og rikdommen regnet jeg for intet sammenlignet med henne.
9 Ikke med den dyreste edelsten ville jeg sammenligne henne,
mot synet av henne blir all verdens gull som en neve sand,
og sølv må regnes som leire ved siden av henne.
10 Jeg elsket henne høyere enn sunnhet og skjønnhet
og ville heller ha henne enn lyset selv,
for skinnet fra henne blir aldri borte.
11 Med henne kom også alt det gode til meg,
for umålelig rikdom finnes i hendene hennes.
12 Jeg gledet meg over alle godene, for det er Visdommen som styrer dem,
men ikke visste jeg at det er hun som har født dem.
13 Jeg lærte uten baktanke og gir videre med glede,
jeg vil ikke gjemme bort rikdommen hennes.
14 Den er en uuttømmelig skatt for menneskene.
Den som får tak i den, vinner Guds vennskap,
og lærdommens gaver stadfester det.
15 Må Gud gi meg å tale med innsikt,
og fylle meg med tanker som er gavene verdig.
For han er selv veiviser til Visdommen,
han er rettleder for alle vise.
16 I hans hånd finnes både vi og våre ord,
alt vi vet og alt vi har evne til å gjøre.
17 Det var han som ga meg usvikelig kunnskap om alt som er til,
så jeg kan kjenne verdens oppbygning og elementenes funksjon,
18 tidenes begynnelse og ende, og tiden som er imellom,
solvervenes veksling og årstidenes skiftninger,
19 årenes kretsløp og stjernenes stillinger,
20 kjenne dyrenes natur og villdyrenes instinkter,
åndenes makt og menneskenes tanker,
plantenes mangfold og styrken i røtter.
21 Både det som er skjult og det som er synlig, lærte jeg å kjenne,
22 for Visdommen, alle tings kunstner, hun lærte meg alt.
Visdommens ånd
Ånden som bor i henne, er klok, hellig,
enbåren og mangfoldig,
fin og grasiøs, klar og ren,
enkel, usårlig, hun elsker det gode, er skarpsindig,
23 uimotståelig, gjør vel, er menneskekjær,
fast og sikker, fri for bekymring.
Hun makter alt, overvåker alt,
hun gjennomstrømmer alle ånder
som er kloke og rene, som er av det skjøreste fine.
24 For mer bevegelig enn all bevegelse er Visdommen,
hun gjennomstrømmer og fyller alt, fordi hun er ren.
25 Hun er et pust av Guds kraft,
en glassklar utstrømning fra Allherskerens herlighet,
derfor kan ingenting urent komme inn til henne.
26 Hun er en utstråling fra det evige lyset,
et speil uten flekker som viser Gud i arbeid,
et bilde av hans godhet.
27 Én er hun og makter alt,
hun hviler i seg selv og fornyer alle ting.
Fra slekt til slekt trer hun inn hos de hellige sjeler,
til profeter og venner av Gud gjør hun dem,
28 for Gud elsker ingen, uten den som bor sammen med Visdommen.
29 Hun er skjønnere enn solen,
hun overgår hvert stjernebilde.
Målt opp mot lyset viser hun seg overlegen.
30 Lyset blir avløst av natt;
over Visdommen kan ondskap aldri vinne.