Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Sefanja
1 2 3| < Forrige kapittel |
Jerusalems synd og straff 3Ve den trassige, tilsølte byen, hun som undertrykker! 2 Hun adlyder ingen, tar ikke imot formaning, stoler ikke på Herren, holder seg ikke nær til sin Gud. 3 Hos henne er fyrstene som brølende løver, dommerne som ulver om natten, de sparer ingenting til det blir morgen. 4 Profetene er skrytende, troløse menn, prestene krenker det hellige, de gjør vold mot loven. 5 Herren rår med rettferd der, han gjør ingen urett. Hver morgen feller han sin dom, den mangler ikke når dagen gryr. Men den som gjør urett, kjenner ikke skam. 6 Jeg har utryddet folkeslag, borgtårnene deres ligger i grus. Jeg har lagt gatene øde, ingen ferdes på dem. Byene deres er herjet og folketomme, ingen bor der lenger. 7 Jeg sa: «Om du ville frykte meg og ta imot formaning!» Da ble ikke bostedene utryddet, all min straff skulle ikke ramme byen. Men de handlet bare ondt, sent og tidlig, med alt de gjorde. 8 Derfor, vent på meg, sier Herren, til den dagen jeg står fram som vitne. For det er min rett å samle folkeslag og føre kongeriker sammen for å øse ut min harme over dem, all min brennende vrede. For i ilden fra min lidenskap skal hele jorden fortæres. Frelse for Israels rest 9 Da skal jeg igjen gi folkene et rent tungemål så de alle kan påkalle Herrens navn og tjene ham skulder ved skulder. 10 Fra landet bortenfor elvene i Kusj skal min datter, mitt spredte folk som tilber meg, komme med offergaver til meg. 11 Den dagen skal du ikke skamme deg over alle ugjerningene du gjorde mot meg. For da tar jeg skrythalsene bort fra deg. Du skal ikke mer være stolt på mitt hellige fjell. 12 Jeg lar det bli igjen hos deg et ydmykt og fattig folk. De skal ta sin tilflukt til Herrens navn. 13 De som er igjen av Israel, gjør ingen urett og taler ikke løgn, ingen svikefull tale finnes i deres munn. Når de går på beite, kan de hvile trygt, ingen skremmer dem. 14 Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av fryd, Israel! Gled deg, datter Jerusalem, juble av hele ditt hjerte! 15 Herren har fridd deg fra dommen, drevet dine fiender bort. Herren, Israels konge, er hos deg, du skal ikke lenger frykte noe ondt. 16 Den dagen skal det sies til Jerusalem: Sion, vær ikke redd! La ikke hendene synke! 17 Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd 18 som på en høytidsdag. Jeg frir deg fra den dagen du måtte tåle spott. 19 Se, på den tiden griper jeg inn mot alle som plager deg, jeg berger de haltende, og de bortdrevne samler jeg. Jeg gir dem et godt navn og rykte i alle land hvor de var blitt til skamme. 20 På den tiden leder jeg dere, da samler jeg dere. For jeg vil gi dere et godt navn og rykte blant alle folk på jorden når jeg for øynene på dere vender deres skjebne, sier Herren. |
| < Forrige kapittel |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
07. februar 2023
8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. ... Vis hele teksten
8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. 10For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, 11slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til. 12For med glede skal dere dra ut, i fred skal dere føres fram. Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere, alle trær på marken klapper i hendene. 13I stedet for tornekratt skal det vokse sypresser, i stedet for nesler skal det vokse myrt. Slik skal Herren få et navn, et evig tegn som aldri slettes ut.
8For mine tankar er ikkje dykkar tankar, og dykkar vegar er ikkje mine vegar, seier Herren. 9Som himmelen er høgt over jorda, slik er mine vegar høgt over dykkar vegar og mine tankar høgt over dykkar tankar. ... Vis hele teksten
8For mine tankar er ikkje dykkar tankar, og dykkar vegar er ikkje mine vegar, seier Herren. 9Som himmelen er høgt over jorda, slik er mine vegar høgt over dykkar vegar og mine tankar høgt over dykkar tankar. 10For lik regn og snø som fell frå himmelen og ikkje vender attende dit før dei har vatna jorda, gjort henne fruktsam og fått henne til å spira, gjeve såkorn til den som skal så, og brød til den som skal eta, 11slik er mitt ord som går ut or min munn: Det vender ikkje tomt attende til meg, men gjer det eg vil og fullfører det eg sender det til. 12For med glede skal de dra ut, i fred skal de førast fram. Fjell og haugar bryt ut i jubel framfor dykk, alle tre på marka klappar i hendene. 13I staden for klunger skal det veksa sypressar, i staden for nesler skal det veksa myrt. Slik skal Herren få eit namn, eit evig teikn som aldri skal slettast ut.
8Mu jurdagat eai leat din jurdagat eaige din geainnut leat mu geainnut, cealká Hearrá. 9Nu go albmi lea allin eatnama badjel, nu leat mu geainnut allin din geainnuid badjel ja mu jurdagat allin din jurdagiid badjel. ... Vis hele teksten
8Mu jurdagat eai leat din jurdagat eaige din geainnut leat mu geainnut, cealká Hearrá. 9Nu go albmi lea allin eatnama badjel, nu leat mu geainnut allin din geainnuid badjel ja mu jurdagat allin din jurdagiid badjel. 10Nugo arvi ja muohta gahččet almmis eaige máhca dohko, muhto láktadit eatnama, bohciidahttet rahtá ja šattuid ja addet siepmaniid gilvái ja láibbi borrái, 11nu lea maiddái sátni mii vuolgá mu njálmmis: Ii dat máhca guorusin, muhto dahká dan maid mun dáhtun ja ollašuhttá mu gohččuma. 12Ilus dii oažžubehtet vuolgit, ja muosis dii ollebehtet ruoktot. Go dii boahtibehtet, de várit ja dievát čurvot ávus, ja buot eatnama muorat spežžot gieđaid. 13Bastilislánjáid sadjái šaddet sypressat ja gáskálasaid sadjái myrtamuorat. Nu dáhpáhuvvá Hearrá nama gudnin, agálaš mearkan, mii ii sihkkojuvvo.