Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Tredje Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27

Forrige kapittelNeste kapittel

Om brennofferet, grødeofferet og syndofferet
6Herren sa til Moses:  2 Gi dette påbudet til Aron og sønnene hans:
        Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på ildstedet på alteret hele natten til det blir morgen, og der skal alterilden brenne.
 3 Presten skal kle seg i linkjortel og bære bukser av lin nærmest kroppen. Han skal ta bort asken etter brennofferet som ilden har fortært på alteret, og legge den ved siden av alteret.  4 Så skal han ta av seg klærne, ta på seg andre klær og bære asken ut av leiren, til et rent sted.  5 Ilden på alteret skal brenne, den må ikke slukkes. Hver morgen skal presten brenne ved på det, legge brennofferet til rette på veden og la fettstykkene av fredsofferet gå opp i røyk.  6 Ilden skal alltid brenne på alteret, den må ikke slukkes.
   
 7 Dette er loven om grødeofferet: Arons sønner skal bære det fram for Herrens ansikt, fram til alteret.  8 Presten skal ta en håndfull av det fine melet og oljen til grødeofferet og all røkelsen som er lagt på grødeofferet, og la det gå opp i røyk på alteret. Det er et påminningsoffer til en duft som er behagelig for Herren.  9 Det som blir igjen av offeret, kan bare Aron og sønnene hans spise. Det skal spises usyret på et hellig sted. I forgården til telthelligdommen skal de spise det. 10 Det må ikke bakes med surdeig. Dette er den delen jeg har gitt dem av mine gaveoffer. Høyhellig er det, på samme måte som syndofferet og skyldofferet. 11 Bare de mennene som stammer fra Aron, kan spise det. Dette er en evig forskrift for dere gjennom alle slekter om Herrens gaveoffer. Enhver som rører ved dem, blir hellig.
   
12 Herren sa til Moses: 13 Dette er det offeret som Aron og sønnene hans skal bære fram for Herren den dagen en av dem blir salvet: en tiendedels efa fint mel. Det er det daglige grødeofferet som de bærer fram, halvdelen om morgenen og halvdelen om kvelden. 14 Med olje skal det lages til på en helle, og godt knadd skal det være når du kommer med det. Du skal dele det opp i småstykker og ofre det som grødeoffer, til en duft som er behagelig for Herren. 15 Den av Arons sønner som blir salvet til prest i hans sted, skal lage det til. Dette er en evig forskrift fra Herren. Hele offeret skal gå opp i røyk. 16 Alle prestens grødeoffer skal være heloffer; de må ikke spises.
   
17 Herren sa til Moses: 18 Si til Aron og sønnene hans:
        Dette er loven om syndofferet: På samme sted som brennofferdyret slaktes, skal også syndofferdyret slaktes for Herrens ansikt. Høyhellig er det.
19 Presten som bærer fram syndofferet, skal spise det. På et hellig sted skal det spises, i forgården til telthelligdommen. 20 Enhver som rører ved offerkjøttet, blir hellig. Hvis noen får blod skvettet på klærne, skal de vaskes rene på et hellig sted. 21 Leirkar som det kokes i, skal knuses. Dersom det er kokt i en kobberkjele, skal den skures og skylles med vann. 22 Alle menn som er prester, kan spise av dette offeret. Høyhellig er det. 23 Men syndofferet må ikke spises dersom en har båret blod av det inn i telthelligdommen for å gjøre soning. Da skal det brennes opp.
3 Mos 6,13 viser til 4 Mos 4,16
Note: 1/10 efa: ca. 3,6 l.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.