Rene og urene dyr
11Herren sa til Moses og Aron: 2 Si til israelittene: Dette er de dyrene dere kan spise av alle dyreslag på jorden: 3 Alle som har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og som tygger drøv, kan dere spise. 4 Av drøvtyggere eller klovdyr er det bare disse dere ikke må spise: kamelen, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere; 5 og fjellgrevlingen, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere; 6 og haren, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere; 7 og grisen, for den har klover, klover som er kløvd helt igjennom, men tygger ikke drøv, den er uren for dere. 8 Kjøttet av disse dyrene må dere ikke spise, og de døde kroppene må dere ikke røre. De er urene for dere.
    9 Dette kan dere spise av alt det som lever i vannet: Alt som har finner og skjell, enten det lever i havet eller i elver, kan dere spise. 10 Men alt som ikke har finner og skjell, enten det finnes i havet eller i elvene, alt som myldrer i vannet, alt som lever der, det skal være motbydelig for dere. 11 De skal være motbydelige for dere. Kjøttet av dem skal dere ikke spise, og de døde kroppene skal være motbydelige for dere. 12 Alt i vannet som ikke har finner og skjell, skal være motbydelig for dere.
    13 Disse fuglene skal være motbydelige for dere. De må ikke spises, for de er motbydelige: ørnen, lammegribben og svartgribben, 14 glenten og alle slags falker, 15 alle slags ravner, 16 strutsen, uglen, måken og alle slags hauker, 17 kattuglen, skarven og hubroen, 18 sløruglen, pelikanen og åtselgribben, 19 storken og alle slags hegrer, hærfuglen og flaggermusen.
    20 Alt kryp som har vinger og går på fire, skal være motbydelig for dere. 21 Men disse kan dere spise av alt kryp som har vinger og går på fire: det som ovenfor føttene har leggbein til å hoppe på marken med. 22 Av dem kan dere spise disse: arbe-gresshopper, solam-gresshopper, hargol-gresshopper og hagab-gresshopper av alle slag. 23 Men alt annet kryp som har vinger og fire bein, skal være motbydelig for dere.
    24 Dette er de dyrene som dere blir urene av. Den som rører ved de døde kroppene deres, er uren helt til kvelden. 25 Den som bærer en slik kropp, skal vaske klærne sine. Han er uren helt til kvelden: 26 Hvert dyr som har hover og ikke klover, og som ikke tygger drøv, er urent for dere. Enhver som rører ved dem, blir uren. 27 Og alle firbeinte dyr som går på poter, er urene for dere. Enhver som rører ved de døde kroppene, blir uren helt til kvelden. 28 Og den som bærer en slik kropp, skal vaske klærne sine, og han er uren helt til kvelden. De er urene for dere.
    29 Blant smådyrene som myldrer på jorden, er disse urene for dere: moldvarpen, musen og alle slags firfisler, 30 anaka-firfislen, koah-firfislen og letaa-firfislen, salamanderen og kameleonen. 31 Disse smådyrene er urene for dere. Enhver som rører ved dem når de er døde, er uren helt til kvelden. 32 Alt det som et slikt dødt dyr faller på, blir urent, enten det er trekar eller klær, skinn eller sekker eller noen annen bruksgjenstand. Det skal legges i vann, og det er urent helt til kvelden. Da er det rent igjen. 33 Faller et slikt dyr ned i et leirkar, blir alt det som er i karet, urent, og karet skal dere knuse. 34 Kommer det vann derfra på noe som kan spises, blir det urent. Alt som kan drikkes, blir urent i slike kar. 35 Alt det som et av disse døde dyrene faller på, blir urent. Enten det er en bakerovn eller en kokeovn, skal de slås i stykker. De er urene, og urene skal de være for dere. 36 Bare kilder og brønner som det samler seg vann i, er fortsatt rene. Men den som rører ved det døde dyret, blir uren. 37 Faller dyret ned i korn som skal sås, er kornet like rent. 38 Men har de slått vann på kornet, og det så faller et dødt dyr nedi, er kornet urent for dere.
    39 Når et dyr som dere kan spise, dør, da er den som rører ved det døde dyret, uren helt til kvelden. 40 Den som spiser av dyret, skal vaske klærne sine, og han er uren helt til kvelden. Og den som bærer et slikt dyr, skal også vaske klærne, og han er uren helt til kvelden.
    41 Alle smådyr som myldrer på jorden, er motbydelige. De må ikke spises. 42 Enten de kryper på buken, eller de går på fire eller flere føtter, må dere ikke spise dem. De er motbydelige. 43 Gjør ikke dere selv motbydelige ved smådyr av noe slag! Gjør dere ikke urene ved dem, så dere ikke selv blir urene. 44 For jeg er Herren deres Gud. Dere skal hellige dere og være hellige. For jeg er hellig. Dere skal ikke gjøre dere selv urene ved smådyrene som det kryr av på jorden. 45 For jeg er Herren som førte dere opp fra Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig.
    46 Dette er loven om dyrene og fuglene, om alle levende skapninger som det kryr av i vannet, og om alt levende som myldrer på jorden. 47 Den skiller mellom urent og rent, mellom dyr som kan spises, og dyr som ikke kan spises.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

26. mars 2023

Dagens bibelord

Lukas 1,26–38

Les i nettbibelen

26Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. 31Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 32Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. 33Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» 34Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. 36Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37For ingen ting er umulig for Gud.» 38Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Dagens bibelord

Lukas 1,26–38

Les i nettbibelen

26Men då Elisabet var i sjette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilea som heitte Nasaret, 27til ei jomfru som var lova bort til Josef, ein mann av Davids ætt. Namnet hennar var Maria. 28Engelen kom inn til henne og sa: «Ver helsa, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29Ved desse orda vart ho forskrekka og undrast på kva denne helsinga skulle tyda. 30Men engelen sa til henne: «Ver ikkje redd, Maria! For du har funne nåde hos Gud. 31Høyr! Du skal bli med barn og få ein son, og du skal gje han namnet Jesus. 32Han skal vera stor og kallast Son til Den høgste. Herren Gud skal gje han kongsstolen til David, far hans. 33Han skal vera konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» 34Maria sa til engelen: «Korleis skal dette gå til når eg ikkje har vore saman med nokon mann?» 35Engelen svara: «Den heilage ande skal koma over deg, og krafta frå Den høgste skal skyggja over deg. Difor skal òg barnet som blir fødd, vera heilagt og kallast Guds Son. 36Og høyr: Elisabet, slektningen din, ventar ein son, ho òg, på sine gamle dagar. Ho som dei sa ikkje kunne få born, er alt i sjette månaden. 37For ingen ting er umogleg for Gud.» 38Då sa Maria: «Sjå, eg er Herrens tenestekvinne. Lat det gå meg som du har sagt.» Så forlét engelen henne.

Dagens bibelord

Lukas 1,26–38

Les i nettbibelen

26Go Elisabet lei guđát mánus, de Ipmil vuolggahii eŋgel Gabriela muhtun Galilea gávpogii man namma lei Nasaret, 27nieidda lusa gii lei lohpádaddan Josefiin, Davida soga olbmáin. Nieidda namma lei Maria. 28Eŋgel bođii sisa su lusa ja celkkii: “Dearvva dutnje, don gii leat árpmihuvvon! Hearrá lea duinna.” 29Son suorganii sakka eŋgela sániid dihte ja imaštii maid dát buorástahttin mearkkašii. 30Muhto eŋgel celkkii sutnje: “Ale bala, Maria, don leat gávdnan árpmu Ipmila luhtte. 31Don šattat máná vuostá ja riegádahtát bártni, ja don bijat sutnje namman Jesus. 32Son lea stuoris ja gohčoduvvo Alimusa bárdnin, ja Hearrá Ipmil addá sutnje su áhči Davida truvnnu. 33Son ráđđe Jakoba viesu agálaččat, iige su gonagasváldi noga goassege.” 34Maria jearai eŋgelis: “Mo dat sáhttá dáhpáhuvvat go in leat leamaš ovttainge olbmáin.” 35Eŋgel vástidii: “Bassi Vuoigŋa boahtá du badjelii, ja Alimusa fápmu suoivanastá du. Dan dihte lea bassi dat mánná gii riegáda, ja son gohčoduvvo Ipmila bárdnin. 36Du fuolki Elisabet lea maiddái vuordimin bártni, boarisvuođastis. Son gii adnojuvvui sahkuheapmin, lea juo guđát mánus. 37Dasgo ii mihkkege leat veadjemeahttun Ipmilii.” 38Dalle Maria celkkii: “Mun lean Hearrá bálvaleaddji. Šaddos munnje nugo leat cealkán.” Ja eŋgel vulggii su luhtte eret.

Les vår personvernserklæring

Hopp rett til

Tredje Mosebok

Dagens bibelord

Dagens bibelord

Dagens bibelord

Motta Dagens Bibelord på e-post hver dag