Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Brevet til hebreerne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel

GUDS FOLK I ØRKENEN – OG I DAG (3,1–4,13)
Jesus er større enn Moses
3    Derfor, hellige søsken, dere som har fått del i det himmelske kallet, se på Jesus, den utsending og øversteprest som vi bekjenner.  2 Han var trofast mot den som innsatte ham, slik Moses var trofast i hele Guds hus.  3 Men Jesus ble verdig til å få større ære enn Moses, slik den som bygger et hus, får større ære enn huset.  4 Et hus må jo alltid være bygd av noen, men Gud er den som har bygd alt.  5  Moses var trofast som tjener i hele Guds hus, for å vitne om det som en gang skulle forkynnes.  6 Men som sønn er Kristus satt til å styre hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast på frimodigheten og det håpet som vi er stolte av.
I dag, om dere hører hans røst
 7 Derfor, som Den hellige ånd sier:
           I dag, om dere hører hans røst,
          
   
 8  så gjør ikke hjertene harde
           som under opprøret,
           den dagen de utfordret meg i ørkenen.
          
   
 9  Der utfordret fedrene deres meg,
           de satte meg på prøve,
           enda de hadde sett mine gjerninger
   
10  i førti år.
           Derfor fikk jeg avsky for denne slekten
           og sa: De farer alltid vill i sitt hjerte,
           de kjenner ikke mine veier.
          
   
11  Så sverget jeg i min vrede:
           Aldri skal de komme inn til min hvile!
12 Se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud. 13 Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet. 14 Vi har jo del i Kristus, så sant vi helt til det siste holder fast på det grunnlaget vi hadde i begynnelsen. 15 Når det heter:
           I dag, om dere hører hans røst,
           så gjør ikke hjertene harde,
           som under opprøret,
16 hvem var det da som hørte, men likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som dro ut av Egypt, ledet av Moses? 17 Og hvem var det han hadde avsky for i førti år? Var det ikke dem som syndet og ble liggende som lik i ørkenen? 18 Ja, hvem var det eden gjaldt da han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke de ulydige? 19 Vi ser altså at det var vantro som førte til at de ikke kunne komme inn.
Forrige kapittelNeste kapittel

20. januar 2022

Dagens bibelord

Salmane 146,1–10

Les i nettbibelen

1Halleluja! Lovsyng Herren, mi sjel! 2Eg vil lovsyngja Herren heile mitt liv, syngja og spela for min Gud så lenge eg er til. 3Stol ikkje på fyrstar, menneske som ikkje kan hjelpa. 4Dei andar ut og blir til jord att, den dagen fell planane i grus. ... Vis hele teksten

1Halleluja! Lovsyng Herren, mi sjel! 2Eg vil lovsyngja Herren heile mitt liv, syngja og spela for min Gud så lenge eg er til. 3Stol ikkje på fyrstar, menneske som ikkje kan hjelpa. 4Dei andar ut og blir til jord att, den dagen fell planane i grus. 5Sæl er den som har Jakobs Gud til hjelpar og set si von til Herren sin Gud. 6Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dei, han er trufast til evig tid. 7Han hjelper dei undertrykte til deira rett, han gjev mat til dei som svelt. Herren set dei bundne fri. 8Herren gjev dei blinde syn. Herren reiser dei nedbøygde opp. Herren elskar dei rettferdige. 9Herren vernar innflyttarar. Han held enkjer og farlause oppe, men gjer vegen kroket for dei som gjer urett. 10Herren er konge til evig tid, din Gud, Sion, frå slekt til slekt. Halleluja!