Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Forrige kapittelNeste kapittel

Atalja blir drept
23Men i det sjuende året tok Jojada mot til seg og sluttet en pakt med noen av hundremannsførerne. Det var Asarja, sønn av Jeroham, Ismael, sønn av Johanan, Asarja, sønn av Obed, Maaseja, sønn av Adaja, og Elisjafat, sønn av Sikri.  2 De dro omkring i Juda og samlet levittene fra alle byene i Juda og Israels familieoverhoder. Så kom de til Jerusalem.  3 Der sluttet hele forsamlingen en pakt med kongen i Guds hus. Og Jojada sa til dem: «Denne kongssønnen skal være konge, slik som Herren har sagt om Davids sønner.  4 Slik skal dere gjøre: En tredjedel av dere, de prestene og levittene som kommer for å gjøre tjeneste på sabbaten, skal vokte dørene.  5 Den andre tredjedelen skal være ved kongeborgen, den tredje ved Jesod-porten, og hele folkemengden skal være i forgårdene til Herrens hus.  6 Men ingen må komme inn i Herrens hus unntatt prestene og de levittene som gjør tjeneste. De kan gå inn, for de er helliget. Men hele folkemengden må rette seg etter Herrens forordning.  7 Levittene skal stille seg i en ring rundt kongen, hver mann med våpen i hånd. Om noen trenger seg inn i tempelet, skal han dø. De må følge kongen hvor han går og står.»
   
 8 Levittene og alle judeerne gjorde i ett og alt som presten Jojada bød dem. Hver tok sine menn; de tok både dem som gikk på vakt på sabbaten, og dem som skulle ha avløsning. For presten Jojada hadde ikke latt skiftene dra hjem.  9 Presten Jojada ga hundremannsførerne de spydene og skjoldene, både store og små, som hadde tilhørt kong David, og som var i Guds hus. 10 Og han stilte opp hele folket i en ring rundt kongen, hver mann med våpen i hånd, fra sørsiden til nordsiden av tempelet, nær ved alteret og selve tempelhuset. 11 Så førte Jojada og sønnene hans kongssønnen ut, satte kronen på ham og ga ham kongesymbolene. De utropte ham til konge, salvet ham og ropte: «Leve kongen!»
   
12 Da Atalja hørte ropet fra folkemengden som løp fram for å hylle kongen, gikk hun opp til folket i Herrens hus. 13 Der fikk hun se kongen stå ved søylen sin ved inngangen, og høvdingene og hornblåserne ved siden av ham, mens hele folket jublet og blåste i trompeter og sangerne ledet lovsangen med instrumentene sine. Da flerret Atalja klærne sine og ropte: «Forræderi, forræderi!» 14 Men presten Jojada sendte hundremannsførerne ut, de som sto i spissen for hæren, og sa til dem: «Før henne ut mellom rekkene! Følger noen etter henne, så skal han dø for sverd.» For presten hadde sagt: «Dere må ikke drepe henne i Herrens hus.» 15 Så grep de Atalja. De førte henne til Hesteporten, som leder inn i kongeborgen, og der drepte de henne.
   
16 Siden sluttet Jojada en pakt mellom seg og folket og kongen: De skulle være Herrens folk. 17 Så gikk hele folkemengden til Baal-tempelet og rev det ned. Altrene og gudebildene knuste de, og Baal-presten Mattan drepte de foran altrene. 18 Tilsynet med Herrens hus overlot Jojada til prestene og levittene, som David hadde inndelt i skift til å gjøre tjeneste i tempelet, til å bære fram brennoffer for Herren slik det er skrevet i Moseloven, under glede og sang slik David ville. 19 Og han satte dørvoktere ved portene til Herrens hus, så ingen som av en eller annen grunn var blitt uren, skulle slippe inn. 20 Så tok han med seg hundremannsførerne, stormennene, folkets ledere og hele folkemengden og førte kongen ned fra Herrens hus. De gikk gjennom Øvreporten inn i kongeborgen og satte kongen på tronen. 21 Hele folket jublet, og det var ro i byen. Men Atalja hadde de drept med sverd.
2 Krøn 23,13 viser til 4 Mos 10,10
Note: ved søylen sin: >2 Kong 11,14. flerret … klærne: tegn på sorg eller forferdelse. ▶sørgeskikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. september 2021

Dagens Bibelord

Hebreerne 2,10–18

Les i nettbibelen

10Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. ... Vis hele teksten

10Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. 11Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken. 12Han sier: Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg. 13Og igjen: Jeg vil sette min lit til ham.Og enda et sted: Se, jeg og barna som Gud har gitt meg. 14Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, 15og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. 16Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. 17Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. 18Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.