Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Malaki

1 2 3 4

Forrige kapittelNeste kapittel
2Og nå, dere prester, dette budet gjelder dere:
          
   
 2 Vil dere ikke høre
          og ikke legge dere dette på hjertet
          så dere ærer mitt navn,
          sier Herren over hærskarene,
          da sender jeg forbannelse mot dere.
          Jeg forbanner deres velsignelse,
          ja, jeg har forbannet den
          fordi den ikke ligger dere på hjertet.
          
   
 3 Se, jeg truer ætten deres!
          Slakteavfall fra festene deres
          kaster jeg i ansiktet på dere,
          og sammen med det skal dere bæres bort.
          
   
 4 Da skal dere kjenne at det er jeg
          som har sendt dere dette budet,
          så min pakt med Levi kan stå ved lag,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 5 Min pakt med ham var liv og fred
          som jeg ga ham.
          Han skulle ha ærefrykt for meg
          og skjelve for mitt navn.
          
   
 6 Sann rettledning var i hans munn,
          det fantes ikke svik på leppene.
          I fred og rettferd vandret han med meg
          og fikk mange til å vende om fra skyld.
          
   
 7 For prestens lepper tar vare på kunnskap,
          rettledning skal en søke fra hans munn.
          For han er sendebud fra Herren over hærskarene.
          
   
 8 Men dere har bøyd av fra veien.
          Dere har gitt slik rettledning at mange har snublet.
          Dere har brutt Levi-pakten,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 9 Derfor gjør jeg dere ynkelige
          og foraktet av hele folket,
          for dere følger ikke mine veier,
          men gjør forskjell på folk
          når dere gir rettledning.

Blandingsekteskap og skilsmisse
    10 Har vi ikke alle én far,
          har ikke den ene Gud skapt oss?
          Hvorfor er vi da troløse mot hverandre
          og vanhelliger våre fedres pakt?
          
   
11 Juda har handlet troløst,
          avskyelige ting har de gjort
          i Israel og Jerusalem.
          For Juda har vanhelliget
           Herrens helligdom, som han elsker,
          og tatt en fremmed guds datter til ekte.
          
   
12 Måtte Herren utrydde fra Jakobs telt
          hver mann som gjør slikt
          – hvem det så måtte være –
          og som bærer fram offer
          til Herren over hærskarene.
          
   
13 Og dette er det andre dere gjør:
          Med tårer dekker dere Herrens alter,
          med gråt og sukk
          fordi han ikke lenger vil se på gaven
          eller ta imot offer fra deres hånd med glede.
          
   
14 Dere sier: «Hvorfor?»
          Fordi Herren er vitne i saken
          mellom deg og din ungdoms kvinne,
          som du er utro mot,
          din ektefelle,
          din paktskvinne.
          
   
15 Er det ikke én som har skapt alt?
          Både kropp og ånd er hans.
          Og hva søker denne ene?
          En guddommelig slekt.
          Så vokt deres ånd vel!
          Vær ikke utro mot din ungdoms kvinne!
          
   
16 Den som får uvilje mot henne og sender henne bort,
          sier Herren, Israels Gud,
          skitner til sine klær med vold,
          sier Herren over hærskarene.
          Så vokt deres ånd vel!
          Vær ikke troløse.

Når Herren kommer
    17 Dere har trettet Herren med deres ord.
          Dere sier: «Hva er det vi har trettet ham med?»
          Med å si at alle som gjør ondt,
          er gode i Herrens øyne,
          ja, at han har glede av dem.
          Eller: «Hvor er rettens Gud?»

   
Mal 2,3 viser til Nah 3,6
Note : Sann rettledning: En av prestens oppgaver var å undervise om Guds vilje. Jf. v. 9.
Note : Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Note : Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.