Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Joel

1 2 3

Forrige kapittelNeste kapittel

Herrens dag
2Blås i horn på Sion
          og løft hærrop på mitt hellige fjell
          så alle i landet skjelver!
          For Herrens dag kommer, den er nær,
          
   
 2 en dag med mulm og mørke,
          en dag med skyer og skodde.
          Et stort og mektig folk brer seg ut
          som morgenrøden over fjellet.
          Det har aldri hatt sin like i tider som var,
          og vil aldri få det i år som kommer,
          så lenge slekt følger slekt.
          
   
 3 Ild fortærer foran dem,
          og etter dem slikker flammen,
          landet foran dem er som Edens hage,
          etter dem er en øde ørken,
          ingen slipper unna.
          
   
 4 Som hester er de å se til,
          som hingster springer de fram,
          
   
 5 som krigsvogner over fjellene
          skramler de fram,
          lik ild som knitrer i halmen,
          lik et sterkt folk rustet til krig.
          
   
 6 Folkeslag skjelver for dem,
          hvert ansikt blir rødt.
          
   
 7 Som krigere styrter de fram,
          som stridsmenn stormer de murer.
          Hver mann går strake veien fram
          og bøyer ikke av fra stien.
          
   
 8 De presser ikke hverandre bort,
          hver mann holder sin plass,
          mellom kastespyd styrter de fram
          og lar seg ikke stanse.
          
   
 9 De farer inn i byen,
          de stormer opp på muren,
          de trenger inn i husene,
          gjennom vinduer går de som tyver.
          
   
10 Jorden skjelver foran dem,
          og himmelen rister.
          Sol og måne svartner,
          og stjernene mister sin glans.
          
   
11 Herren hever stemmen foran sin hær,
          for veldig er hæren hans,
          og mektige er de som lyder hans ord.
          Ja, stor og skremmende er Herrens dag,
          hvem kan holde den ut?

Vend om, for Gud er nådig
    12 Men selv nå, sier Herren,
          vend om til meg av hele deres hjerte,
          med faste og gråt og klage.
          
   
13 Riv hjertet i stykker, ikke klærne!
          Vend om til Herren deres Gud!
          For han er nådig og barmhjertig,
          sen til vrede og rik på miskunn,
          og han kan angre på ulykken.
          
   
14 Hvem vet om han vender om og angrer
          og legger velsignelse etter seg
          – grødeoffer og drikkoffer for Herren deres Gud.
          
   
15 Blås i horn på Sion,
          rop ut en hellig faste,
          kunngjør en høytidssamling!
          
   
16 Kall folket sammen,
          hellige forsamlingen!
          La de gamle samle seg,
          og la småbarn og spedbarn komme sammen.
          La brudgommen gå ut fra sitt rom
          og bruden fra sitt kammer!
          
   
17 Mellom forhall og alter
          skal prestene, Herrens tjenere,
          gråte og si:
          « Herre, spar ditt folk,
          gjør ikke din eiendom til spott
          så folkeslag får herske over dem!
          Hvorfor skal de si blant folkene:
          Hvor er deres Gud?»
          
   
18 Da ble Herren fylt av lidenskap for sitt land,
          han fikk medlidenhet med folket sitt.
          
   
19 Og Herren svarte sitt folk:
          Se, jeg vil sende dere korn, ny vin og fin olje
          så dere kan bli mette.
          Aldri mer skal jeg gjøre dere
          til spott blant folkene.
          
   
20 Fienden fra nord
          vil jeg drive langt bort fra dere
          og jage til et tørt og øde land,
          hans fortropp til havet i øst,
          hans baktropp til havet i vest.
          Stanken av ham skal stige opp,
          den vonde lukten hans skal stige opp.
          Ja, storverk har han gjort.
          
   
21 Vær ikke redd, du åkerjord,
          fryd deg og vær glad!
          For Herren har gjort storverk.
          
   
22 Vær ikke redde, dere dyr på marken,
          for beitene i ødemarken grønnes
          og trærne gir sin frukt,
          fikentre og vinstokk bærer rikt.
          
   
23 Fryd dere, Sions barn,
          gled dere i Herren deres Gud!
          For han gir dere regn i rett tid,
          han lar regnet falle som før,
          både høst og vår.
          
   
24 Hver treskeplass fylles med korn,
          pressekummene renner over
          av ny vin og fin olje.
          
   
25 Jeg gir dere igjen for årene
          da den svermende, den hoppende, den gnagende
          og den tyggende gresshoppen åt,
          min store hær som jeg sendte mot dere.
          
   
26 Dere skal spise og bli mette
          og prise navnet til Herren deres Gud,
          som har handlet så underfullt med dere.
          Mitt folk skal aldri bli til skamme.
          
   
27 Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel.
          Jeg er Herren deres Gud, og ingen annen.
          Mitt folk skal aldri bli til skamme.
Joel 2,4 viser til Åp 9,7
Joel 2,13 viser til 2 Mos 34,5f+
Note : Riv … klærne: =sørgeskikker.
Note : Fienden fra nord: >Jer 1,14.
Forrige kapittelNeste kapittel

11. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,15–19

Les i nettbibelen

15Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» ... Vis hele teksten

15Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» 16Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» 17Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! 18Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» 19Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»