Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Hosea

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Når ødeleggelsen kommer
13Når Efraim talte, ble det redsel,
          han var en fyrste i Israel.
          Men han førte skyld over seg ved Baal og døde.
          
   
 2 Og nå fortsetter de med å synde;
          av sølvet sitt har de støpt seg bilder,
          gudebilder etter sitt eget hode,
          alt sammen laget av håndverkere.
          Folk sier om dem:
          «De som ofrer mennesker, kysser kalver.»
          
   
 3 Derfor skal de bli som morgendisen,
          lik dugg som tidlig blir borte,
          lik agner som blåser bort fra treskeplassen,
          lik røyk fra ljoren.
          
   
 4 Jeg er Herren din Gud,
          helt fra Egypt.
          Noen annen gud enn meg kjenner du ikke,
          det finnes ingen annen frelser enn jeg.
          
   
 5 Jeg tok meg av deg i ørkenen,
          i det tørre landet.
          
   
 6 De beitet og ble mette.
          Da de var mette, ble de hovmodige,
          derfor glemte de meg.
          
   
 7 Jeg er blitt mot dem som en løve,
          lik en leopard lurer jeg ved veien.
          
   
 8 Jeg vil komme over dem som en binne
          de har tatt ungene fra,
          og rive opp brystet på dem.
          Jeg vil ete dem opp som en løve;
          de ville dyrene skal slite dem i stykker.
          
   
 9 Når ødeleggelsen kommer, Israel,
          hvem skal hjelpe deg da?
          
   
10 Hvor er da kongen din
          som kan berge deg i alle byene dine,
          og hvor er dommerne dine?
          Du har jo sagt:
          «Gi meg konge og høvdinger!»
          
   
11 Jeg gir deg en konge i min vrede,
          og i min harme tar jeg ham bort.
          
   
12 Efraims skyld er samlet opp,
          synden hans er gjemt.
          
   
13 Når fødselsriene kommer,
          er han et barn uten forstand.
          Når tiden er der,
          kommer han ikke fram til livmormunnen.
          
   
14 Skal jeg fri dem fra dødsrikets makt,
          løse dem ut fra døden?
          Død, hvor er din pest?
          Dødsrike, hvor er din sott?
          Medlidenhet er skjult for mine øyne.
          
   
15 Ja, han skiller brødre fra hverandre.
          Det kommer en østavind, et Herrens vær
          som blåser opp fra ørkenen.
          Da blir brønnen hans tom og kilden tørr.
          Han plyndrer skattkammeret
          for alle dyre ting.

   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.