Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Hosea

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Israel glemte sin skaper
8Hornet til munnen!
          Som en ørn over Herrens hus!
          For de har brutt min pakt
          og syndet mot min lov.
          
   
 2 De roper til meg:
          «Min Gud!
          Vi, Israel, kjenner deg!»
          
   
 3 Men Israel har forkastet det gode,
          fienden skal forfølge dem.
          
   
 4 De valgte seg konger som ikke er fra meg,
          valgte seg høvdinger jeg ikke kjennes ved.
          Av sølvet og gullet sitt laget de seg gudebilder.
          Derfor skal de utryddes.
          
   
 5 Kast ut kalven din, Samaria!
          Min vrede flammer mot dem.
          Hvor lenge skal det vare
          før de kan bli rene?
          
   
 6 De er da fra Israel!
          Men den er laget av en håndverker,
          og noen gud er den ikke,
          sannelig, til splinter skal den bli,
          Samaria-kalven!
          
   
 7 For vind sår de, og storm skal de høste.
          Kornet skyter ikke aks
          og gir dem ikke mel,
          og gir det mel, spiser fremmede det opp.
          
   
 8 Israel er oppspist,
          nå er de lik et kar
          som ingen bryr seg om blant folkene.
          
   
 9 For de dro bort til Assur
          lik et enslig villesel.
          Efraim kjøper seg kjærlighet.
          
   
10 Selv om de kjøpslår med folkene,
          vil jeg nå drive dem sammen.
          De skal vri seg en liten stund
          under storkongens byrde.
          
   
11 Efraim har laget seg mange altere til syndoffer,
          altere som er blitt til synd for ham.
          
   
12 Skriver jeg mine mange lover,
          regnes de som noe fremmed.
          
   
13 Som offergaver til meg
          ofrer de kjøtt og spiser det.
           Herren bryr seg ikke om dem.
          Nå vil han huske deres skyld
          og straffe deres synder.
          De må tilbake til Egypt.
          
   
14 Israel glemte sin skaper
          og bygde seg slott,
          Juda bygde mange festningsbyer.
          Men jeg vil sende ild mot byene hans,
          den skal fortære borgene deres.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.