Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Hosea

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Israel skal bli til skamme
10Israel var en frodig vinstokk
          som bar mye frukt.
          Jo mer frukt,
          desto flere altere.
          Jo bedre land,
          desto bedre steinstøtter.
          
   
 2 Sleipt er hjertet deres,
          nå må de ta på seg skylden.
          Han skal bryte ned deres altere
          og ødelegge steinstøttene.
          
   
 3 Nå må de si:
          «Vi har ingen konge,
          for vi har ikke fryktet Herren.
          Og kongen, hva kan han gjøre for oss?»
          
   
 4 De har talt tomme ord,
          sverget falskt og inngått pakter.
          Retten blomstrer
          som giftplanter i plogfurene.
          
   
 5 De som bor i Samaria,
          er redde for kalven i Bet-Aven.
          Folket sørger over den,
          og avgudsprestene klager,
          for kalvens herlighet er bortført.
          
   
 6 Også den skal føres til Assur
          som gave til storkongen.
          Skam skal Efraim få,
          Israel skal bli til skamme
          på grunn av planene sine.
          
   
 7 Samaria skal gå til grunne,
          kongen skal bli som en kvist på vannet.
          
   
 8 Avens offerhauger skal utslettes,
          Israels synd.
          Torn og tistel skal vokse
          opp over altrene deres.
          De skal si til fjellene: Skjul oss!
          og til haugene: Fall over oss!
          
   
 9 Fra Gibeas dager har du syndet, Israel.
          Der er de blitt stående.
          Skulle ikke krigen nå dem i Gibea?
          Over ugjerningsmennene
          
   
10 vil jeg komme for å tukte dem.
          Folkeslag skal samle seg mot dem
          når de blir tuktet for sin dobbelte skyld.
          
   
11 Efraim var en temmet kvige
          som gjerne ville treske,
          og jeg sparte den vakre nakken hennes.
          Nå vil jeg spenne Efraim for,
          Juda skal pløye og Jakob harve.
          
   
12 Så med rettferd,
          høst med kjærlighet,
          bryt dere nybrott!
          For nå er det tid for å søke Herren,
          inntil han kommer
          og lar rettferd regne over dere.
          
   
13 Dere har pløyd ned urett
          og høstet ondskap
          og spist frukten av løgn.
          For du stolte på din egen vei
          og på alle dine krigere.
          
   
14 Derfor skal krigslarm reise seg i folket ditt,
          og alle borgene dine skal ødelegges,
          slik Sjalman ødela Bet-Arbel
          på stridens dag, da mor og barn ble knust.
          
   
15 Slik vil jeg gjøre med dere i Betel
          fordi ondskapen deres er stor.
          Når dagen gryr,
          er det ute med Israels konge.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»