Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jona

1 2 3 4

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren berger Jona fra dypet
2Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i buken på fisken i tre dager og tre netter.  2 Jona ba til Herren sin Gud fra fiskebuken.  3 Han sa:
        
          Jeg kalte på Herren i min nød,
          og han svarte meg.
          Jeg ropte om hjelp fra dødsrikets dyp,
          og du hørte meg.
          
   
 4 Du kastet meg i dypet
          midt ute på havet,
          strømmen omga meg.
          Alle dine brenninger og bølger
          slo over meg.
          
   
 5 Jeg tenkte:
          Jeg er drevet bort fra dine øyne.
          Skal jeg aldri mer få løfte blikket
          mot ditt hellige tempel?
          
   
 6 Vannet lukket seg om strupen,
          dypet omringet meg,
          sivet viklet seg rundt hodet.
          
   
 7 Jeg sank ned til foten av fjellene.
          Bommene på jordens porter
          slo igjen bak meg for alltid.
          Men du, Herre, min Gud,
          førte meg levende opp av graven.
          
   
 8 Da livet mitt ebbet ut,
          husket jeg på Herren,
          og bønnen min nådde til deg,
          til ditt hellige tempel.
          
   
 9 De som holder seg til vind og tomhet,
          har sviktet sin kjærlighet.
          
   
10 Men jeg vil ofre til deg med takkesang.
          Det jeg har lovet, vil jeg holde.
          Frelsen kommer fra Herren.
        
11 Da talte Herren til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.
Jona 2,9 viser til Sal 31,7+
Forrige kapittelNeste kapittel

15. april 2021

Dagens Bibelord

Markus 6,30–34

Les i nettbibelen

30Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. ... Vis hele teksten

30Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. 31Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang. 32Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. 33Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. 34Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.