Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Johannes’ tredje brev

1


Hilsen
1Den eldste hilser den kjære Gaius, som jeg i sannhet elsker.  2 Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og ha det godt, like godt som du har det åndelig.
Hjelp til utsendingene
 3 For jeg ble svært glad da noen søsken kom og fortalte om din troskap mot sannheten, hvordan du lever i den.  4 Ikke noe gleder meg mer enn å høre at mine barn lever i sannheten.
   
 5 Min kjære, du er trofast i alt du gjør for våre søsken, også de som er fremmede.  6 De har vitnet her i menigheten om din kjærlighet. Du gjør en velgjerning, verdifull for Gud, om du hjelper dem videre på reisen.  7 Det var jo for å forkynne Navnet de dro ut, og de tar ikke imot hjelp fra hedningene.  8 Derfor må vi ta oss av dem, så vi kan være medarbeidere for sannheten.
Diotrefes og Demetrios
 9 Jeg har skrevet noen ord til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste der, vil ikke ha noe med oss å gjøre. 10 Når jeg kommer, skal jeg sørge for at han blir minnet om hva han har gjort! For det onde han sier om oss, er tåpelig. Men han nøyer seg ikke med det. Selv nekter han å ta imot våre søsken, og når andre vil gjøre det, hindrer han dem og støter dem ut av menigheten.
   
11 Min kjære, ta ikke det onde til forbilde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.
   
12 Om Demetrios har alle bare godt å si, ja, sannheten selv vitner for ham. Det samme gjør vi, og du vet at vi vitner sant.
Sluttord
13 Jeg har ennå mye å si deg, men vil ikke gjøre det med penn og blekk. 14 For jeg håper å besøke deg snart, så vi kan snakke sammen ansikt til ansikt.
   
15 Fred være med deg! Vennene her sender deg sin hilsen. Hils selv vennene, hver enkelt av dem.
3 Joh 1,1 viser til Note : Den eldste: en leder i menigheten. =tjenester. Gaius: ellers ukjent leder.
Note : Navnet: Jesus.
Note : noen ord til menigheten: et tidligere brev, enten 2 Joh eller et som er gått tapt.

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.