Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Haggai

1 2

Forrige kapittel
2På den tjueførste dagen i den sjuende måneden kom Herrens ord gjennom profeten Haggai:  2 Si til Serubabel, Sjealtiels sønn, stattholderen i Juda, og til øverstepresten Josva, Jehosadaks sønn, og til dem som er igjen av folket:
   
 3 Er det noen tilbake blant dere som har sett hvor herlig dette huset var før? Og hva ser dere nå? Ser det ikke ut som ingenting?
          
   
 4 Men nå, Serubabel: Vær sterk!
          sier Herren.
          Josva, Jehosadaks sønn,
          du øversteprest: Vær sterk!
          Hele folket i landet: Vær sterke!
          sier Herren.
          Gå i gang med arbeidet!
          For jeg er med dere,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 5 Dette løftet ga jeg dere
          da dere dro ut av Egypt.
          Min Ånd er blant dere.
          Vær ikke redde!
          
   
 6 For så sier Herren over hærskarene:
          Enda en gang, om kort tid,
          rister jeg himmelen og jorden,
          havet og det tørre landet.
          
   
 7 Jeg rister alle folkeslag,
          så skattene deres kommer hit.
          Jeg fyller dette huset med herlighet,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 8 Mitt er sølvet, mitt er gullet,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 9 Dette nye huset skal bli
          herligere enn det første,
          sier Herren over hærskarene.
          På dette stedet skal jeg gi fred,
          sier Herren over hærskarene.

Ny velsignelse fra Herren
10 På den tjuefjerde dagen i den niende måneden i det andre regjeringsåret til Dareios kom Herrens ord til profeten Haggai: 11 Så sier Herren over hærskarene: Spør prestene om veiledning: 12 «Om noen bærer hellig kjøtt i kappefliken og fliken kommer borti brød, kokt mat, vin, olje eller annen føde, blir da dette hellig?» Prestene svarte: «Nei.» 13 Så spurte Haggai: «Men om noen er blitt uren gjennom å røre ved et lik og så kommer borti noe av dette, blir det da urent?» Og prestene svarte: «Ja, det blir urent.»
   
14 Haggai tok til orde og sa: Slik er dette folket, og slik er dette folkeslaget for mitt ansikt, sier Herren. Slik er alt de gjør med hendene, og det de bærer fram der: Det er urent.
   
15 Men nå, gi akt på det som skjer fra og med i dag! Før stein ble lagt på stein i Herrens tempel, 16 hvordan gikk det dere da? En som kom til en kornbinge på tjue mål, fant bare ti. En som kom for å øse opp femti spann fra en vinpresse, fant bare tjue. 17 Jeg slo dere med kornsot og svartrust og med hagl over alt dere gjør med hendene. Men dere kom ikke til meg, sier Herren.
   
18 Gi akt på det som skjer fra og med i dag, fra den tjuefjerde dagen i den niende måneden, fra den dagen da grunnsteinen til Herrens tempel ble lagt. Gi akt på dette! 19 Ligger såkornet ennå i kornkummen, står vinstokken og fikentreet, granatepletreet og oliventreet fremdeles uten frukt?
        Fra og med i dag vil jeg velsigne.

Serubabel, Herrens tjener
20 Herrens ord kom for annen gang til Haggai på den tjuefjerde dagen i måneden: 21 Si til Serubabel, stattholderen i Juda:
        
          Jeg rister himmelen og jorden.
          
   
22 Jeg styrter kongetroner
          og gjør ende på mektige riker
          blant folkeslagene.
          Jeg velter stridsvogn og mannskap.
          Hester og ryttere skal stupe,
          den ene falle for den andres sverd.
        
23 Den dagen, sier Herren over hærskarene, tar jeg deg, Serubabel, Sjealtiels sønn, min tjener – sier Herren – og gjør deg til en signetring. For deg har jeg utvalgt, sier Herren over hærskarene.
Note: den … dagen: mens folket var samlet på den siste dagen av løvhyttefesten. Jf. 3 Mos 23,33ff. ▶fester og høytider.
Hag 2,6 viser til Hebr 12,26f
Hag 2,7 viser til Jes 60,5ff
Hag 2,17 viser til 5 Mos 28,22, Hos 7,10, Am 4,6ff
Note: kornsot og svartrust: plantesykdommer.
Hag 2,21 viser til Hag 2,6
Hag 2,23 viser til Høys 8,6, Jer 22,24, Matt 3,17
Note: signetring: ▶segl.
Forrige kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»