Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Josva

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Forrige kapittelNeste kapittel

Loddkastingen i Sjilo
18Hele Israels menighet samlet seg i Sjilo og satte opp telthelligdommen der. Landet omkring var nå underlagt dem.  2 Men sju stammer av israelittene hadde ennå ikke fått sin del av arven.  3 Da sa Josva til israelittene: «Hvor lenge vil dere vente før dere går og inntar det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?  4 Velg dere tre mann fra hver stamme som jeg kan sende ut. De skal gjøre seg klare og dra omkring i landet og skrive en liste over eiendommene hver stamme skal arve, og så komme tilbake til meg.  5 De skal dele landet i sju deler. Juda skal bli boende i sitt område i sør, og Josefs ætt kan beholde sitt område i nord.  6 Dere skal beskrive de sju delene av landet og bringe listen hit til meg. Så skal jeg kaste lodd for dere her, foran Herren vår Guds ansikt.  7 Levittene skal ikke ha noen andel sammen med dere, for prestetjenesten for Herren er deres arv. Gad og Ruben og halvparten av Manasses stamme har allerede fått sitt land på den andre siden av Jordan, mot øst, det som Moses, Herrens tjener, ga dem.»
   
 8 Mennene som skulle gå ut og beskrive landet, gjorde seg klar til å dra, og Josva sa til dem: «Gå omkring i landet og beskriv det! Kom siden tilbake til meg, så skal jeg kaste lodd for dere her, foran Herren vår Gud, i Sjilo.»  9 Mennene gikk av sted og dro gjennom hele landet. I en bokrull beskrev de byene i de sju landsdelene. Så gikk de tilbake til Josva, til leiren ved Sjilo. 10 Og Josva kastet lodd for dem der, foran Herrens ansikt. Der delte Josva landet mellom israelittene, hver stamme fikk sin del.
Benjamins land
11 Det første loddet falt på Benjamins stamme, slekt for slekt. De fikk området mellom Judas og Josefs stamme. 12 Deres grense mot nord begynte ved Jordan og gikk oppover høydedraget nord for Jeriko og videre vestover fjellet fram til ørkenen ved Bet-Aven. 13 Derfra gikk grensen sørover mot Lus, til høydedraget ved Lus, det vil si Betel, og så ned til Atrot-Addar, til fjellet sør for Nedre Bet-Horon. 14 Så svingte grensen og gikk sørover i en bue på vestsiden av fjellet sør for Bet-Horon og nådde fram til Kirjat-Baal, det vil si Kirjat-Jearim, en by som tilhørte Juda. Dette var vestgrensen. 15 Grensen mot sør gikk fra utkanten av Kirjat-Jearim. Den gikk vestover til Neftoah-kilden, 16 og så gikk den ned til kanten av det fjellet som ligger midt imot Ben-Hinnom-dalen, nord for Refa'im-dalen. Videre gikk den gjennom Hinnom-dalen på sørsiden av Jebusitt-høyden ned til Rogel-kilden. 17 Der svingte grensen mot nord, gikk fram til Sjemesj-kilden og til Gelilot, som ligger rett imot Adummim-høyden, og så ned mot steinen til Bohan, Rubens sønn. 18 Videre gikk den nordover til høydedraget ovenfor Araba-sletten og ned i dalen. 19 Der fortsatte grensen til høyden ved Bet-Hogla og nådde fram til den nordligste viken av Saltsjøen, ved utløpet av Jordan. Dette var grensen mot sør. 20 Jordan dannet grensen mot øst. Dette var eiendommen til Benjamins stamme, slekt for slekt, og grensene omkring den.
   
21 Byene som tilfalt Benjamins stamme, slekt for slekt, var Jeriko, Bet-Hogla og Emek-Kesis, 22 Bet-Haaraba, Semarajim og Betel, 23 Haavvim, Happara og Ofra, 24 Kefar-Haammoni, Haofni og Geba, tolv byer med omkringliggende landsbyer. 25 Videre: Gibeon, Rama og Beerot, 26 Mispe, Kefira og Mosa, 27 Rekem, Jirpeel og Tarala, 28 Sela, Ha'elef og Jebus, det er Jerusalem, Gibea og Kirjat-Jearim, fjorten byer med omkringliggende landsbyer. Dette var eiendommen til Benjamins etterkommere, slekt for slekt.
Note: Sjilo: viktig by i Efraim, før kongetiden et religiøst og politisk sentrum for Israels stammer. Jf. 1 Sam 1,3; 4,3ff. telthelligdommen: ▶Guds bolig.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mai 2021

Dagens Bibelord

Efeserne 3,14–21

Les i nettbibelen

14Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord. 16Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. ... Vis hele teksten

14Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord. 16Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. 17Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. 18Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, 19ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde! 20Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår, 21ham være ære i kirken og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og evigheter! Amen.