Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Josva

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Forrige kapittelNeste kapittel

Slaget ved Merom-elven
11Da Jabin, kongen i Hasor, fikk høre om dette, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, til kongen i Sjimron og kongen i Aksjaf  2 og til kongene i fjellandet i nord, på Araba-sletten sør for Kinneret, i lavlandet og i høylandet ved Dor mot vest,  3 til kanaaneerne i øst og vest, til amorittene, hetittene og perisittene, til jebusittene i fjellandet og hevittene ved foten av Hermon, i Mispa-landet.  4 De dro ut med troppene sine, en stor hær, tallrik som sanden på havets bredd, og med en stor mengde hester og vogner.  5 Alle disse kongene dro i følge til Merom-elven og slo felles leir der for å gå til kamp mot Israel.
   
 6 Da sa Herren til Josva: «Vær ikke redd for dem! I morgen på denne tid skal jeg sørge for at de ligger falne foran israelittene. Du skal skjære over hasene på hestene og brenne opp vognene deres.»  7 Josva og hæren hans overrumplet dem ved Merom-elven og gikk til angrep på dem.  8 Herren overga dem i Israels hender. Israelittene slo dem og forfulgte dem helt til det store Sidon og Misrefot-Majim og til Mispa-dalen i øst. De knuste sine fiender, slik at ingen overlevende ble igjen.  9 Og Josva gjorde med dem som Herren hadde sagt. Han skar over hasene på hestene og brente opp vognene deres.
Josva tar landet i nord
10 Etterpå snudde Josva om, inntok Hasor og hogg ned kongen der med sverd. Hasor var før i tiden det fremste av alle disse kongedømmene. 11 Alt levende der ble hugget ned med sverd. De ble slått med bann, ikke et liv ble spart. Byen Hasor satte han i brann. 12 Josva la under seg alle disse kongebyene og kongene der. Han hogg dem ned med sverd og slo dem med bann, slik Moses, Herrens tjener, hadde påbudt. 13 Men israelittene brente ikke ned noen av de andre byene som lå på høydene, unntatt Hasor, det var den eneste byen Josva brente.
   
14 Alt byttet fra disse byene og all buskapen tok israelittene selv. Men menneskene hogg de ned med sverd til alle var utryddet. De lot ikke én være igjen i live. 15 Det Herren hadde pålagt sin tjener Moses, hadde Moses pålagt Josva, og Josva gjorde det. Han unnlot ikke å gjøre noe av alt det Herren hadde pålagt Moses.
Israelittene inntar hele landet
16 Slik tok Josva hele dette landet: fjellandet, hele Negev og Gosen-landet, lavlandet og Araba-sletten, fjellandet i Israel og lavlandet der, 17 fra snaufjellet som stiger opp mot Se'ir, til Baal-Gad i Libanon-dalen ved foten av Hermon-fjellet. Alle kongene der tok han til fange og slo i hjel. 18 I lang tid førte Josva krig mot disse kongene. 19 Det var ingen by som sluttet fred med israelittene, bortsett fra hevittene som bodde i Gibeon. Alle de andre tok de i strid. 20 Det var Herren som gjorde hjertet deres hardt og fikk dem til å stride mot Israel, for at Israel skulle slå dem med bann så det ikke fantes nåde for dem. For de skulle utryddes slik Herren hadde påbudt Moses.
   
21 På den tid dro Josva også opp og hogg ned anakittene i fjellandet, i Hebron, Debir, Anab og hele fjellandet i Juda og Israel og slo dem og byene deres med bann. 22 Det ble ingen anakitter igjen i israelittenes land. Bare i Gaza, Gat og Asjdod ble det noen tilbake. 23 Så tok Josva hele landet, slik Herren hadde sagt til Moses. Og Josva lot israelittene få det til eiendom, hver stamme sin del. Og så fikk landet hvile fra krigen.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.