Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til kolosserne

1 2 3 4

Forrige kapittel
4Dere som er herrer, behandle slavene deres rett og rettferdig, for dere vet at også dere har en herre i himmelen.
Bønn og vennlige ord
 2 Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud!  3 Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet så vi kan forkynne Kristi mysterium, det som jeg nå er i fengsel for.  4 Be om at jeg må tale slik jeg skal når jeg gjør det kjent.  5 Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt.  6 La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.
Hilsener
 7 Tykikos skal fortelle dere alt om hvordan jeg har det. Han er en kjær bror og trofast tjener og medarbeider i Herren.  8 Jeg sender ham til dere for at dere skal få høre hvordan det er med oss, og for at han skal gi dere trøst i hjertet.  9 Sammen med ham sender jeg Onesimos, vår trofaste og kjære bror, som er en av deres egne. Disse to vil fortelle dere alt herfra. 10 Aristarkos, min medfange, hilser dere. Det samme gjør Markus, Barnabas' fetter. Dere har fått beskjed om ham, ta godt imot ham hvis han kommer til dere. 11 Jesus, som har tilnavnet Justus, hilser også. Disse tre er de eneste omskårne som arbeider sammen med meg for Guds rike. De har vært til stor trøst for meg. 12 Epafras, som er en av deres egne, hilser også. Han er en Kristi Jesu tjener og kjemper alltid for dere i bønn. Han ber om at dere må bli stående fullkomne og fullt overbevist om hele Guds vilje. 13 Jeg kan være vitne på at han strever og arbeider for dere og for dem som er i Laodikea og Hierapolis. 14 Lukas, vår kjære lege, hilser dere, Demas også. 15 Hils våre søsken i Laodikea, og Nymfa og menigheten som samles i hennes hus.
   
16 Når dette brevet er lest opp hos dere, så sørg for at det også blir lest opp i menigheten i Laodikea, og at brevet fra Laodikea også blir lest opp hos dere. 17 Si til Arkippos: Se til at du fullfører den tjenesten du har fått for Herren.
   
18 Jeg, Paulus, skriver denne hilsen med egen hånd. Glem ikke mine lenker! Nåden være med dere!
Kol 4,2 viser til Luk 18,1+, Ef 6,18ff
Kol 4,3 viser til Ef 3,3f
Note: en dør for Ordet: et bilde på at folk blir åpne for evangeliet. Jf. Apg 14,27; 1 Kor 16,9; 2 Kor 2,12; Åp 3,8.
Note: Onesimos: Navnet betyr «nyttig» og er et vanlig slavenavn. Jf. Filem 10. De fleste navnene i v. 10–14 finnes i Filem 24.
Kol 4,13 viser til Kol 2,1
Note: Nymfa … i hennes hus: Mange håndskrifter har et mannsnavn, «Nymfas».
Note: brevet fra Laodikea: et ukjent brev som Paulus har skrevet til menigheten der.
Forrige kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.