Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ første brev til tessalonikerne

1 2 3 4 5

Forrige kapittelNeste kapittel
3Da vi ikke lenger holdt dette ut, bestemte vi oss for å bli alene igjen i Aten  2 og sendte Timoteus til dere, vår bror og Guds medarbeider i tjenesten for Kristi evangelium. Han skulle styrke dere i troen og oppmuntre dere  3 så ingen skulle vakle under denne motgangen. For dere vet jo selv at dette er lagt på oss.  4 Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte motgang. Slik gikk det også, som dere vet.  5 Og fordi jeg ikke holdt ut å vente lenger, sendte jeg ham til dere. Jeg måtte få vite hvordan det sto til med troen deres, om fristeren hadde klart å friste dere slik at vårt arbeid hadde vært forgjeves.
   
 6 Men nå er Timoteus nettopp kommet tilbake fra dere med godt nytt om deres tro og kjærlighet. Han forteller at dere stadig husker på oss med glede og lengter etter å se oss, akkurat som vi lengter etter dere.  7 Og slik, søsken, har deres tro gitt oss trøst i vår uro for dere midt i all vår motgang og nød.  8 Nå lever vi, siden dere står fast i Herren.  9 Hvordan kan vi da takke Gud nok for dere, for all den glede som fyller oss for Guds ansikt på grunn av dere? 10 Natt og dag ber vi inntrengende om å få se dere igjen, ansikt til ansikt, og utfylle det som ennå mangler i deres tro.
   
11 Må Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus føre oss til dere! 12 Og må Herren la kjærligheten dere har til hverandre og til alle mennesker, få vokse seg rik og stor, slik som vår kjærlighet til dere! 13 Slik skal han styrke hjertene deres, så dere står uklanderlige og hellige for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige. *Amen.•
1 Tess 3,2 viser til 1 Tim 1,2+
Note: Guds medarbeider: Andre håndskrifter har «Guds tjener».
1 Tess 3,13 viser til 1 Kor 1,8, Fil 1,10, 2 Tess 1,7-10
Note: alle sine hellige: her om englene. Amen: Ordet mangler i mange håndskrifter.
Forrige kapittelNeste kapittel

05. august 2021

Dagens Bibelord

Jesaja 64,7–65,2

Les i nettbibelen

7Men no, Herre, er du vår far! Vi er leira, du han som formar oss, alle er vi verk av di hand. 8Herre, ver ikkje harm, hugs ikkje vår skuld for alltid! Sjå no hit, alle er vi ditt folk! ... Vis hele teksten

7Men no, Herre, er du vår far! Vi er leira, du han som formar oss, alle er vi verk av di hand. 8Herre, ver ikkje harm, hugs ikkje vår skuld for alltid! Sjå no hit, alle er vi ditt folk! 9Dine heilage byar har vorte til ørken, Sion har vorte ein ørken og Jerusalem ei øydemark. 10Vårt heilage og herlege tempel, der fedrane våre lova deg, har elden svidd av. Alt vi var glade i, er lagt i ruinar. 11Kan du tola dette, Herre, teia og audmjuka oss så djupt? 1Eg hadde svar til dei som ikkje spurde, eg var å finna for dei som ikkje søkte meg. Eg sa: «Her er eg! Her er eg!» til eit folkeslag som ikkje kalla på mitt namn. 2Heile dagen rekte eg hendene ut til eit trassig folk som gjekk fram etter eigne tankar på vegar som ikkje var gode.