Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ første brev til tessalonikerne

1 2 3 4 5

Neste kapittel

Hilsen
1Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Nåde og fred være med dere!
Paulus gleder seg over menigheten
 2 Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner.  3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.  4 Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.  5 For da vårt evangelium kom til dere, skjedde det ikke bare med ord, men også med kraft, ved Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet selv hva vi gjorde hos dere; vi tenkte bare på dere.  6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir.  7 Slik ble dere et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia.  8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe.  9 De forteller selv hvordan vi ble mottatt hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.
1 Tess 1,1 viser til Apg 17,1ff, 2 Tess 1,1
Note: Silvanus og Timoteus: ▶Paulus' medarbeidere. Tessalonika: havneby og hovedstad i den romerske provinsen Makedonia. ▶byer.
Note: Makedonia og Akaia: ▶romerske provinser, som til sammen dekker den største delen av det nåværende Hellas.
Neste kapittel

15. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 6,20–26

Les i nettbibelen

20Då såg han opp, feste auga på læresveinane sine og sa: «Sæle de fattige! Guds rike er dykkar. 21Sæle de som no svelt! De skal mettast. Sæle de som no græt! De skal le. ... Vis hele teksten

20Då såg han opp, feste auga på læresveinane sine og sa: «Sæle de fattige! Guds rike er dykkar. 21Sæle de som no svelt! De skal mettast. Sæle de som no græt! De skal le. 22Sæle er de når folk for Menneskesonen skuld hatar dykk, støyter dykk ut og spottar dykk og kastar namnet dykkar frå seg som noko vondt! 23Gled dykk på den dagen og hoppa av fryd, stor er løna dykkar i himmelen. Det same gjorde fedrane deira med profetane. 24Men ve dykk rike, de har alt fått dykkar trøyst. 25Ve dykk som no er mette, de skal svelta. Ve dykk som no ler, de skal sørgja og gråta. 26Ve dykk når alle talar vel om dykk. For det same gjorde fedrane deira med dei falske profetane.