Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Klagesangene
1 2 3 4 5| Forrige kapittel | Neste kapittel |
FJERDE SANG 4 א Gullet har mistet sin glans, det fine gullet er forandret! De hellige steinene ligger strødd på alle gatehjørner. 2 ב Sions utvalgte sønner, verdt sin vekt i gull, blir regnet som leirkar, et verk fra pottemakerens hånd! 3 ג Selv sjakaler holder spenene fram, de lar ungene suge. Men folket, min datter, er blitt hjerteløst som strutsen i ørkenen. 4 ד Spedbarna er tørste, tungen klistrer seg til ganen. Småbarna tigger om brød, men ingen gir dem en bit. 5 ה De som spiste lekre retter, faller om i gatene. De som ble fostret opp i skarlagen, kaster seg over dyngene. 6 ו Skylden til folket, min datter, er større enn synden i Sodoma, som brått ble ødelagt uten at noen hadde rørt henne. 7 ז De innvidde i folket mitt var renere enn snø, mer skinnende enn melk. Kroppen deres var rødere enn koraller, lemmene var av safir. 8 ח De er blitt svartere enn sot, en kjenner dem ikke igjen på gaten. Huden strammer seg om knoklene, den er blitt tørr som ved. 9 ט Bedre var det å falle for sverd enn å falle for sult, tæres bort og bli drept av åkrer uten grøde. 10 י Kjærlige kvinner koker barna sine, de er blitt maten deres. Folket, min datter, er knust. 11 כ Herren har øst av sin harme, tømt ut sin brennende vrede. Han har satt fyr på Sion, grunnvollene fortæres av ild. 12 ל Ingen konge på jorden, ingen i hele verden trodde at en motstander eller fiende kunne komme inn gjennom Jerusalems porter. 13 מ Det hendte fordi profetene syndet og prestene førte skyld over seg. De lot blodet av rettferdige flyte i byen. 14 נ Blinde flakker de om i gatene, tilsølt med blod, ingen kan røre klærne deres. 15 ס «Av veien! Uren!» roper folk til dem. «Av veien! Ikke rør!» De flykter og flakker omkring. Alle folkeslag sier: «De får ikke bo her.» 16 פ Herren selv har spredt dem, han vil ikke se dem lenger. De aktet ikke prestene og var ikke nådige mot de gamle. 17 ע Vi holder ut, øynene blir såre, vi ser forgjeves etter hjelp. Vi har stått på vakt og speidet etter et folk som ikke kunne hjelpe. 18 צ De voktet hvert skritt vi tok, vi kunne ikke gå på gatene våre. Enden var nær, vår tid var ute, ja, enden var kommet. 19 ק De som jaget oss, var raskere enn ørnene under himmelen. Over fjellene forfulgte de oss, i ørkenen lå de og lurte på oss. 20 ר Herrens salvede, vår pust, ble fanget i gravene deres. Det var om ham vi sa: «I hans skygge skal vi leve blant folkene.» 21 ש Fryd og gled deg, datter Edom, du som bor i landet Us. Men begeret kommer også til deg, du skal bli full og kle deg naken. 22 ת Din skyld er betalt, datter Sion, aldri mer vil han føre deg bort. Men din skyld, datter Edom, straffer han deg for, dine synder viser han fram. Note: strutsen: Den bryr seg ikke om ungene sine. Jf. Job 39,19ff. Klag 4,6 viser til 1 Mos 19,24, Jer 23,14 Klag 4,14 viser til 4 Mos 35,33 Klag 4,15 viser til 3 Mos 13,45 Klag 4,17 viser til Jes 30,5-7, Jer 37,5-8, Esek 29,6ff Note: et folk: egypterne. Klag 4,20 viser til 2 Kong 25,5f, Jer 52,8-11 Note: Herrens salvede, vår pust: kongen. Klag 4,21 viser til Sal 137,7, Jer 25,15-21, Jer 49,12, Esek 25,12ff, Esek 35,2ff Note: Us: Jobs hjemland. >Job 1,1. I 1 Mos 36,28 er Us et personnavn med tilknytning til landet Edom. |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
12Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. ... Vis hele teksten
12Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. 13Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, 14og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.