Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren vender tilbake til Sion
52Våkn opp, våkn opp og kle deg i kraft, Sion!
          Kle deg i finklær, Jerusalem, hellige by!
          For aldri mer skal en uomskåren eller uren
          komme inn i deg.
          
   
 2 Rist støvet av deg, reis deg opp,
          sett deg, Jerusalem!
          Løs lenkene du har om halsen,
          datter Sion i fangenskap!
          
   
 3 For så sier Herren:
          Dere ble solgt uten betaling,
          og uten penger skal dere løses ut.
          
   
 4 For så sier Herren Gud:
          I tidligere tider dro mitt folk ned til Egypt
          for å bo der som innflyttere.
          Assur undertrykte dem uten grunn.
          
   
 5 Og nå, hva skal jeg gjøre her?
          sier Herren.
          For mitt folk er tatt uten vederlag.
          De som hersker over det, hyler,
          sier Herren,
          og alltid, dagen lang, blir mitt navn foraktet.
          
   
 6 Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn
          på den dagen,
          for jeg er Han,
          han som sier: «Her er jeg!»
          
   
 7 Hvor vakre de er
          der de løper over fjellene,
          føttene til den som bringer bud,
          forkynner fred,
          bringer godt budskap,
          forkynner frelse
          og sier til Sion:
          «Din Gud er konge!»
          
   
 8 Hør, vaktmennene dine roper høyt,
          de jubler alle sammen.
          For med egne øyne ser de
          at Herren vender tilbake til Sion.
          
   
 9 Bryt ut i jubel sammen,
          dere Jerusalems ruiner!
          For Herren trøster sitt folk,
          han løser Jerusalem ut.
          
   
10 Herren viser sin hellige arm
          for øynene på alle folkeslag.
          Hele jorden får se
          frelsen fra vår Gud.

Dra ut
    11 Dra bort, dra bort! Gå ut derfra!
          Rør ikke noe urent!
          Gå ut fra henne, gjør dere rene,
          dere som bærer Herrens kar!
          
   
12 For dere skal ikke gå ut i hast,
          og ikke skal dere flykte.
          For Herren går foran dere,
          og bak dere går Israels Gud.

Herrens lidende tjener
    13 Se, min tjener skal ha fremgang,
          han skal opphøyes og løftes opp og bli svært høy.
          
   
14 Slik mange ble forferdet over deg
          – så ødelagt var han,
          han lignet ikke en mann,
          han så ikke ut som et menneske –
          
   
15 slik skal mange folkeslag undres,
          for hans skyld skal konger lukke sin munn.
          For det som ikke ble fortalt dem, skal de se,
          og det de ikke hørte, skal de forstå.

   
Jes 52,10 viser til Sal 98,1-3, Jes 53,1
Note: arm: bilde på styrke.
Jes 52,11 viser til Jes 48,20, 2 Kor 6,17
Note: Herrens kar: kanskje tempelutstyret som Nebukadnesar hadde ført bort til Babel. Jf. Esra 1,7.
Jes 52,13 viser til Fil 2,9ff
Forrige kapittelNeste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»