Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Jerusalem
22Budskap om Syne-dalen.
        
          Hva er det med deg?
          Hvorfor går alle opp på takene?
          
   
 2 Du som er full av høye rop,
          du larmende by,
          du jublende by!
          Dine drepte er ikke drept med sverd,
          de er ikke døde i krig.
          
   
 3 Dine høvdinger flyktet, alle som en.
          Uten at buen ble brukt, ble de fanget.
          Alle de fant, ble fanget,
          enda de rømte langt av sted.
          
   
 4 Derfor sier jeg:
          «Se ikke på meg
          når jeg gråter bittert!
          Press ikke på meg trøst
          når mitt folks datter er ødelagt.»
          
   
 5 En dag med redsel, nedtråkking og forvirring
          fra Herren, hærskarenes Gud, i Syne-dalen:
          Murer ble brutt ned,
          og skrik steg mot fjellet.
          
   
 6 Elam løftet pilkoggeret
          i tog av vogner, folk og hester,
          og Kir tok dekket av skjoldene.
          
   
 7 De fineste dalene dine
          ble fulle av vogner og hester,
          de stilte seg opp ved porten.
          
   
 8 Da tok han bort Judas vern.
          Den dagen så du etter våpnene i Skoghuset.
          
   
 9 Dere så til de mange revnene i Davidsbyen,
          dere samlet vannet i Nedredammen,
          
   
10 dere talte husene i Jerusalem,
          dere rev hus for å styrke muren,
          
   
11 dere laget en dam mellom de to murene
          for vannet fra Gamledammen.
          Men dere så ikke etter ham
          som gjorde dette,
          dere så ikke mot ham
          som planla det for lenge siden.
          
   
12 Herren, hærskarenes Gud,
          kalte dere den dagen
          til å gråte og klage,
          til å rake dere snaue
          og kle dere i sekkestrie.
          
   
13 Men se, det er jubel og glede!
          Dere slår i hjel okser og slakter sauer,
          spiser kjøtt og drikker vin.
          «Spis og drikk, for i morgen dør vi!»
          
   
14 Men Herren over hærskarene
          har åpenbart for mine ører:
          «Sannelig, denne skylden
          blir ikke sonet så lenge dere lever!»
          sier Herren, hærskarenes Gud.

Sjebna og Eljakim
15 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gå inn til denne forvalteren Sjebna, han som styrer kongens hus!
          
   
16 Hva har du her, og hvem har du der,
          siden du hugger deg ut en grav?
          Han hugger seg en grav på et høyt sted,
          huler ut for seg en bolig i berget.
          
   
17 Se, Herren skal slenge deg bort,
          ja, slenge deg bort, mann!
          Han skal rulle deg sammen,
          
   
18 nøste deg til et nøste,
          kaste deg som en ball
          til et vidstrakt land.
          Der skal du dø,
          og der skal dine stasvogner ende,
          du skamplett på din herres hus!
          
   
19 Jeg vil drive deg bort fra din stilling
          og rive deg ned fra din plass.
          
   
20 Og den dagen vil jeg kalle på
          min tjener Eljakim, Hilkias sønn.
          
   
21 Jeg vil kle ham i din drakt,
          spenne ditt belte om ham
          og legge din makt i hans hender.
          Han skal være en far
          for Jerusalems innbyggere
          og Judas hus.
          
   
22 Jeg legger nøkkelen til Davids hus
          på hans skulder.
          Når han åpner, skal ingen lukke,
          og når han lukker, skal ingen åpne.
          
   
23 Jeg slår ham inn som en knagg
          på et sikkert sted.
          Han skal bli et æresete for sin fars hus.
          
   
24 På ham skal de henge
          hele tyngden av hans fars hus,
          både spirer og blad,
          alle små kar, fra skåler til krukker.
          
   
25 Den dagen,
          sier Herren over hærskarene,
          skal den løsne, knaggen
          som var slått inn på et sikkert sted.
          Den skal rives ut og falle ned,
          og det som hang på den, skal knuses.
          For Herren har talt.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.