Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herrens tjener, et lys for folkeslagene
42Se, min tjener, som jeg støtter,
          min utvalgte, i ham har jeg min glede.
          Jeg har lagt min Ånd på ham,
          han skal føre retten ut til folkeslagene.
          
   
 2 Han skriker ikke og roper ikke,
          hans røst høres ikke i gatene.
          
   
 3 Han bryter ikke et knekket siv
          og slukker ikke en rykende veke.
          Med troskap skal han føre retten ut.
          
   
 4 Han skal ikke slukne og ikke knekkes
          før han har satt retten igjennom på jorden.
          Fjerne kyster venter på hans lov.
          
   
 5 Så sier Gud Herren,
          som skapte himmelen og spente den ut,
          som bredte ut jorden og alt som spirer der,
          som gir pust til folket på jorden
          og ånd til dem som ferdes der:
          
   
 6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd
          og grepet din hånd.
          Jeg har formet deg
          og gjort deg til en pakt for folket,
          til et lys for folkeslagene
          
   
 7 for å åpne blindes øyne
          og føre fanger ut av fengselet,
          dem som sitter i mørke,
          ut fra fangehullet.
          
   
 8 Jeg er Herren, det er mitt navn.
          Min ære gir jeg ikke til andre,
          min lovsang ikke til gudebilder.
          
   
 9 De første ting, se, de er kommet.
          Nå forteller jeg noe nytt.
          Før det spirer fram,
          får dere høre om det.

Den nye sangen
    10 Syng for Herren en ny sang,
          en lovsang for ham fra jordens ender,
          dere som ferdes på havet,
          og alt som fyller det,
          dere kyster og alle som bor der!
          
   
11 Ørkenen og byene der skal stemme i,
          landsbyene der Kedar bor.
          De som bor i Sela, skal juble,
          de skal rope fra fjelltoppene.
          
   
12 De skal gi Herren ære,
          forkynne hans pris på kystene.
          
   
13 Herren drar ut som en helt,
          som en kriger vekker han sin stridslyst,
          han roper, ja, lar hærrop runge,
          han viser sin styrke for fiendene:
          
   
14 Jeg har vært taus i lange tider,
          har tidd og holdt meg tilbake.
          Nå skriker jeg som en fødende kvinne,
          jeg stønner og snapper etter pusten.
          
   
15 Jeg gjør fjell og hauger øde
          og tørker ut alt grønt på dem.
          Elver gjør jeg til tørt land,
          sjøer tørker jeg ut.
          
   
16 Jeg fører de blinde
          på en vei de ikke kjenner,
          på stier de ikke kjenner,
          leder jeg dem.
          Jeg gjør mørket foran dem til lys
          og ulendt mark til slette.
          Dette er det jeg vil gjøre,
          og jeg skal ikke la det være.
          
   
17 Med skam må de vike tilbake,
          de som stoler på gudebilder,
          de som sier til støpte bilder:
          «Dere er våre guder.»

Herrens døve og blinde folk
    18 Hør, dere døve!
          Dere blinde,
          løft blikket og se!
          
   
19 Hvem er blind, om ikke min tjener,
          hvem er døv som budbæreren jeg sender?
          Hvem er blind som min utsending,
          like blind som Herrens tjener?
          
   
20 Du ser mye, men enser det ikke.
          Han har åpne ører, men hører ikke.
          
   
21 Herren ville for sin rettferds skyld
          gjøre loven stor og herlig.
          
   
22 Men dette er et ranet og plyndret folk.
          Alle er lenket i fangehull,
          bortgjemt i fengsler.
          De ble ranet,
          og ingen berget dem,
          de ble plyndret,
          og ingen sa: «Gi tilbake!»
          
   
23 Hvem av dere vil høre på dette,
          lytte og lyde i fremtiden?
          
   
24 Hvem overga Jakob til plyndring
          og Israel til ransmenn?
          Var det ikke Herren,
          han som vi syndet mot?
          De ville ikke gå på hans veier
          og ikke lyde hans lov.
          
   
25 Så øste han ut sin brennende vrede
          og krigens redsel over ham.
          Det flammet omkring ham,
          men han skjønte det ikke,
          det brente ham,
          men han brydde seg ikke om det.
Jes 42,5 viser til Jes 40,22+
Forrige kapittelNeste kapittel

18. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 10,1–10

Les i nettbibelen

1«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. 2Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. ... Vis hele teksten

1«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. 2Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. 3Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. 4Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. 5Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.» 6Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente. 7Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene. 8Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. 9Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. 10Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.