Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Jerusalems nød og frelse
33Ve deg som herjer,
          men ikke selv er herjet,
          ve deg som sviker
          uten å være sveket!
          Når du har herjet fra deg,
          skal du herjes,
          når du har sveket ferdig,
          skal de svike deg.
          
   
 2 Vær oss nådig, Herre,
          til deg setter vi vårt håp!
          Vær vår styrke morgen etter morgen,
          vår frelse i nødens tid!
          
   
 3 For den veldige larmen flykter folkene,
          når du reiser deg, blir folkeslag spredt.
          
   
 4 De sanker bytte hos dere
          som gnagende gresshopper,
          de stormer fram i sverm.
          
   
 5 Opphøyd er Herren, han bor i det høye.
          Han fyller Sion med rett og rettferd.
          
   
 6 Da skal trygge tider komme til deg,
          rikdom av frelse, visdom og kunnskap,
          frykt for Herren, det er hans skatt.
          
   
 7 Se, folket i Ariel klager på gaten,
          de som forhandlet om fred, gråter bittert.
          
   
 8 Veiene ligger øde,
          ingen ferdes på stiene mer.
          Pakten brytes, vitner foraktes,
          et menneske regnes ikke for noe.
          
   
 9 Landet sørger og tørker ut,
          Libanon visner av skam,
          Saron er blitt som en ødemark,
          Basan og Karmel mister løvet.
          
   
10 Nå vil jeg reise meg, sier Herren,
          nå vil jeg stå opp,
          nå vil jeg stige fram.
          
   
11 Dere unnfanger høy
          og føder halm,
          pusten deres er en ild
          som fortærer dere.
          
   
12 Folkene blir brent til kalk,
          satt fyr på som nedhugget tornekratt.
          
   
13 Hør hva jeg vil gjøre,
          dere som er langt borte,
          kjenn min styrke,
          dere som er nær!
          
   
14 Synderne på Sion er slått av skrekk,
          angst griper de ugudelige:
          «Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild,
          hvem av oss kan bo ved evige flammer?»
          
   
15 «Den som går rettferdig fram,
          taler det som er rett,
          forakter fortjeneste av utpressing,
          vinker bestikkelse bort,
          lukker ørene for rykter om drap
          og lukker øynene for det som er ondt,
          
   
16 han får bo på høye steder
          og ta tilflukt i klippeborger,
          han får sitt brød og har alltid vann.»
          
   
17 Dine øyne skal få se
          kongen i hans skjønnhet,
          de skal få se et vidstrakt land.
          
   
18 I redsel skal ditt hjerte tenke:
          Hvor er han som talte?
          Hvor er han som veide?
          Hvor er han som talte tårnene?
          
   
19 Du kan ikke se det frekke folket,
          folket med et vanskelig språk
          som ingen kan skjønne,
          med stammende tunge
          som ingen kan forstå.
          
   
20 Se på Sion,
          våre høytiders by!
          Dine øyne skal se Jerusalem,
          en trygg boplass,
          et telt som ikke skal flyttes,
          med plugger som aldri skal rykkes opp,
          og snorer som ikke skal slites av.
          
   
21 For der er Herren, den mektige, med oss,
          et sted med brede elver og strømmer.
          Men der skal ingen båt bli rodd
          og ingen mektig skute seile.
          
   
22 For Herren er vår dommer,
           Herren er vår lovgiver,
           Herren er vår konge,
          han skal frelse oss.
          
   
23 Tauene dine er slakke,
          de holder ikke stangen på plass
          og folder ikke ut banneret.
          Stort er det byttet som da blir fordelt,
          selv lamme raner og røver.
          
   
24 Ingen innbygger skal si: «Jeg er syk.»
          Folket som bor der, har fått sine synder tilgitt.
Note: Ariel: >29,1.
Jes 33,8 viser til Dom 5,6
Jes 33,9 viser til Nah 1,4
Jes 33,14 viser til 5 Mos 4,24, Jes 30,27ff, Hebr 12,29
Note: en fortærende ild: når Herren kommer til dom. Jf. 30,27.
Jes 33,16 viser til Sal 23,1f
Note: kongen: den messianske konge eller Herren selv, jf. v. 22.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mai 2021

Dagens Bibelord

Efeserne 3,14–21

Les i nettbibelen

14Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord. 16Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. ... Vis hele teksten

14Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord. 16Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. 17Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. 18Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, 19ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde! 20Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår, 21ham være ære i kirken og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og evigheter! Amen.