Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Takkesang
26På den dagen skal denne sangen
          synges i Juda-landet:
        
          Byen er vår styrke.
          Til frelse reiser han
          voller og vern.
          
   
 2 Lukk portene opp
          så det rettferdige folket kan dra inn,
          de som holder fast ved sin troskap.
          
   
 3 Du gir varig fred
          til dem som har et stødig sinn,
          for de stoler på deg.
          
   
 4 Stol på Herren til alle tider,
          for han, Herren, er en evig klippe.
          
   
 5 Han har bøyd dem som bor i det høye,
          den opphøyde byen river han ned,
          river ned til grunnen
          og legger den i støvet.
          
   
 6 Fattiges føtter og svakes fottrinn
          skal tråkke den under fot.

Lengsel og tillit i nøden
     7 For den rettferdige er veien jevn.
          Jevn er stien du bryter for den rettferdige,
          
   
 8 den vei dine lover viser.
           Herre, vi har satt vårt håp til deg,
          sjelen lengter etter deg og ditt navn.
          
   
 9 Min sjel lengter etter deg om natten,
          ja, ånden i meg leter etter deg.
          For når dine lover gjelder på jorden,
          lærer de rettferd, de som bor i verden.
          
   
10 Om den urettferdige får nåde,
          lærer han ikke rettferd.
          Han gjør urett i rettens land
          og ser ikke Herrens høyhet.
          
   
11 Herre, din hånd er løftet, men ingen ser det.
          De skal se din lidenskap for folket og skamme seg.
          Ild skal fortære dine motstandere!
          
   
12 Herre, du gir oss fred,
          for alt vi har gjort,
          har du gjort for oss.
          
   
13 Herre, vår Gud!
          Andre herrer enn du
          har hersket over oss,
          bare deg og ditt navn vil vi prise.
          
   
14 Døde blir ikke levende,
          dødninger står ikke opp.
          For du har krevd dem til regnskap
          og tilintetgjort dem,
          utslettet hvert minne om dem.
          
   
15 Du har gjort folket større, Herre,
          gjort folket større og vist din herlighet,
          du har utvidet alle landets grenser.
          
   
16 Herre, de søkte deg i nøden
          og hvisket fram bønner da du straffet dem.
          
   
17 Slik en kvinne vrir seg og skriker
          når riene kommer og hun skal føde,
          slik er vi for ditt ansikt, Herre.
          
   
18 Vi var med barn, vi fikk rier,
          men vi fødte vind.
          Vi har ikke brakt landet frelse,
          ingen blir født til å bo på jorden.
          
   
19 Dine døde skal bli levende,
          mine lik skal stå opp.
          Våkn opp og rop av fryd,
          dere som ligger i støvet!
          For din dugg er en dugg av lys,
          og jorden gjør dødninger levende.
          
   
20 Gå, mitt folk!
          Gå inn i dine rom
          og lukk dørene etter deg!
          Hold deg skjult et øyeblikk
          til harmen er gått over!
          
   
21 Og se, Herren går ut fra sitt sted
          for å kreve dem som bor på jorden,
          til regnskap for deres synd.
          Jorden skal vise fram sitt blod
          og ikke lenger skjule de drepte.
Forrige kapittelNeste kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»