Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Takkesang
26På den dagen skal denne sangen
          synges i Juda-landet:
        
          Byen er vår styrke.
          Til frelse reiser han
          voller og vern.
          
   
 2 Lukk portene opp
          så det rettferdige folket kan dra inn,
          de som holder fast ved sin troskap.
          
   
 3 Du gir varig fred
          til dem som har et stødig sinn,
          for de stoler på deg.
          
   
 4 Stol på Herren til alle tider,
          for han, Herren, er en evig klippe.
          
   
 5 Han har bøyd dem som bor i det høye,
          den opphøyde byen river han ned,
          river ned til grunnen
          og legger den i støvet.
          
   
 6 Fattiges føtter og svakes fottrinn
          skal tråkke den under fot.

Lengsel og tillit i nøden
     7 For den rettferdige er veien jevn.
          Jevn er stien du bryter for den rettferdige,
          
   
 8 den vei dine lover viser.
           Herre, vi har satt vårt håp til deg,
          sjelen lengter etter deg og ditt navn.
          
   
 9 Min sjel lengter etter deg om natten,
          ja, ånden i meg leter etter deg.
          For når dine lover gjelder på jorden,
          lærer de rettferd, de som bor i verden.
          
   
10 Om den urettferdige får nåde,
          lærer han ikke rettferd.
          Han gjør urett i rettens land
          og ser ikke Herrens høyhet.
          
   
11 Herre, din hånd er løftet, men ingen ser det.
          De skal se din lidenskap for folket og skamme seg.
          Ild skal fortære dine motstandere!
          
   
12 Herre, du gir oss fred,
          for alt vi har gjort,
          har du gjort for oss.
          
   
13 Herre, vår Gud!
          Andre herrer enn du
          har hersket over oss,
          bare deg og ditt navn vil vi prise.
          
   
14 Døde blir ikke levende,
          dødninger står ikke opp.
          For du har krevd dem til regnskap
          og tilintetgjort dem,
          utslettet hvert minne om dem.
          
   
15 Du har gjort folket større, Herre,
          gjort folket større og vist din herlighet,
          du har utvidet alle landets grenser.
          
   
16 Herre, de søkte deg i nøden
          og hvisket fram bønner da du straffet dem.
          
   
17 Slik en kvinne vrir seg og skriker
          når riene kommer og hun skal føde,
          slik er vi for ditt ansikt, Herre.
          
   
18 Vi var med barn, vi fikk rier,
          men vi fødte vind.
          Vi har ikke brakt landet frelse,
          ingen blir født til å bo på jorden.
          
   
19 Dine døde skal bli levende,
          mine lik skal stå opp.
          Våkn opp og rop av fryd,
          dere som ligger i støvet!
          For din dugg er en dugg av lys,
          og jorden gjør dødninger levende.
          
   
20 Gå, mitt folk!
          Gå inn i dine rom
          og lukk dørene etter deg!
          Hold deg skjult et øyeblikk
          til harmen er gått over!
          
   
21 Og se, Herren går ut fra sitt sted
          for å kreve dem som bor på jorden,
          til regnskap for deres synd.
          Jorden skal vise fram sitt blod
          og ikke lenger skjule de drepte.
Forrige kapittelNeste kapittel

30. november 2021

Dagens bibelord

Romerne 8,19–27

Les i nettbibelen

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, ... Vis hele teksten

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.