Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >
64Ville du bare flerre himmelen
          og stige ned
          så fjellene dirret for deg,
          som når ilden setter fyr på kvistene,
          som når ilden får vannet til å koke,
          for å lære dine motstandere å kjenne ditt navn!
          Folkeslag skulle skjelve for ditt ansikt
          
   
 2 når du gjorde skremmende gjerninger vi ikke ventet,
          og steg ned så fjellene dirret for deg.
          
   
 3 Aldri har noen hørt eller lyttet til,
          aldri har noe øye sett
          noen annen gud enn deg
          som kan gjøre slikt
          for dem som venter på ham.
          
   
 4 Du møter den som er glad og gjør rett,
          de som husker deg og går dine veier.
          Se, du ble harm når vi syndet i gamle dager,
          men vi ble frelst.
          
   
 5 Alle ble vi som urene,
          all vår rettferd som urent tøy.
          Vi visnet alle som løv,
          vår skyld tar oss bort som en vind.
          
   
 6 Det er ingen som kaller på ditt navn,
          som våkner opp
          og holder fast ved deg.
          For du har skjult ansiktet for oss
          og overgitt oss til vår skyld.
          
   
 7 Men nå, Herre, er du vår far!
          Vi er leire, du er den som former oss,
          alle er vi verk av din hånd.
          
   
 8 Herre, vær ikke harm,
          husk ikke vår skyld for alltid!
          Se nå hit, alle er vi ditt folk!
          
   
 9 Dine hellige byer er blitt til ørken,
          Sion er blitt en ørken
          og Jerusalem en ødemark.
          
   
10 Vårt hellige og herlige tempel,
          der fedrene våre lovet deg,
          har ilden svidd av.
          Alt vi var glad i, er lagt i ruiner.
          
   
11 Kan du tåle dette, Herre,
          tie og ydmyke oss så dypt?
< Forrige kapittelNeste kapittel >

18. mai 2022

Dagens bibelord

Matteus 22,15–22

Les i nettbibelen

15Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. ... Vis hele teksten

15Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. 16De sendte disiplene sine til ham, sammen med herodianerne, og lot dem si: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og lærer sant om Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre synes, for du ser ikke på person eller rang. 17Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» 18Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? 19Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, 20og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» 21«Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» 22De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.