Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >
64Ville du bare flerre himmelen
          og stige ned
          så fjellene dirret for deg,
          som når ilden setter fyr på kvistene,
          som når ilden får vannet til å koke,
          for å lære dine motstandere å kjenne ditt navn!
          Folkeslag skulle skjelve for ditt ansikt
          
   
 2 når du gjorde skremmende gjerninger vi ikke ventet,
          og steg ned så fjellene dirret for deg.
          
   
 3 Aldri har noen hørt eller lyttet til,
          aldri har noe øye sett
          noen annen gud enn deg
          som kan gjøre slikt
          for dem som venter på ham.
          
   
 4 Du møter den som er glad og gjør rett,
          de som husker deg og går dine veier.
          Se, du ble harm når vi syndet i gamle dager,
          men vi ble frelst.
          
   
 5 Alle ble vi som urene,
          all vår rettferd som urent tøy.
          Vi visnet alle som løv,
          vår skyld tar oss bort som en vind.
          
   
 6 Det er ingen som kaller på ditt navn,
          som våkner opp
          og holder fast ved deg.
          For du har skjult ansiktet for oss
          og overgitt oss til vår skyld.
          
   
 7 Men nå, Herre, er du vår far!
          Vi er leire, du er den som former oss,
          alle er vi verk av din hånd.
          
   
 8 Herre, vær ikke harm,
          husk ikke vår skyld for alltid!
          Se nå hit, alle er vi ditt folk!
          
   
 9 Dine hellige byer er blitt til ørken,
          Sion er blitt en ørken
          og Jerusalem en ødemark.
          
   
10 Vårt hellige og herlige tempel,
          der fedrene våre lovet deg,
          har ilden svidd av.
          Alt vi var glad i, er lagt i ruiner.
          
   
11 Kan du tåle dette, Herre,
          tie og ydmyke oss så dypt?
< Forrige kapittelNeste kapittel >

19. mai 2022

Dagens bibelord

Daniel 9,17–19

Les i nettbibelen

17Hør nå, vår Gud! Din tjener ber og roper om nåde. La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, Herre, for din egen skyld. ... Vis hele teksten

17Hør nå, vår Gud! Din tjener ber og roper om nåde. La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, Herre, for din egen skyld. 18Min Gud, vend øret hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet. 19Hør, Herre! Tilgi, Herre! Lytt og grip inn, drøy ikke – for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over byen din og folket ditt.»